Hva er kredittscore, og hvordan brukes den?

Hver gang du søker om boliglån, bestiller mobilabonnement eller velger «betal senere» i nettbutikken, blir økonomien din vurdert – og i sentrum av vurderingen står kredittscoren. Likevel er det få som vet hva tallet egentlig er, hvem som regner det ut, og hva det brukes til. Først en viktig avklaring: kredittsjekk og kredittvurdering er det samme, og kredittscoren er tallet som oppsummerer resultatet av vurderingen.

Kredittscore: risiko uttrykt som ett tall

En kredittscore er en statistisk beregning av hvor sannsynlig det er at du vil betale dine økonomiske forpliktelser i tiden fremover. Jo høyere score, desto lavere vurderes risikoen for mislighold. Scoren er ikke en karakter på deg som person – den sier ingenting om hvor flink, ærlig eller ansvarlig du er. Den sier bare noe om hvordan det statistisk sett har gått med andre som ligner på deg økonomisk, og bruker det som mål på risiko.

Scoren beregnes automatisk i det øyeblikket noen med lovlig grunnlag ber om en kredittvurdering av deg. Det finnes altså ikke et ferdig tall som ligger lagret og venter – tallet lages ferskt av dataene som finnes om deg akkurat da. Hvordan selve sjekken foregår, kan du lese mer om i hva er en kredittsjekk.

Hvem beregner kredittscoren?

Kredittscore på privatpersoner beregnes av kredittopplysningsforetakene – i dagligtale kredittopplysningsbyråene. Ifølge Datatilsynets oversikt er det fem foretak som kredittvurderer privatpersoner i Norge:

• Experian Norge
• Dun & Bradstreet Norge (tidligere Bisnode)
• Creditsafe Norge
• Bislab AS
• Tietoevry (Infotorg)

Kontaktinformasjon til alle finner du i vårt register over kredittopplysningsbyråene. Virksomheten deres er regulert av kredittopplysningsloven, og Datatilsynet fører tilsyn med at de følger reglene.

Hva bygger scoren på?

Byråene kan ikke samle inn hva som helst. Offentlige opplysninger om deg skal hentes fra offisielle registre: Folkeregisteret, Skatteetaten og Brønnøysundregistrene. I tillegg kommer betalingsanmerkninger og opplysninger om usikret gjeld fra gjeldsregistrene. Typiske elementer i grunnlaget er:

• Skattetall: inntekt og formue fra de siste skatteoppgjørene.
• Betalingsanmerkninger: registrerte misligholdte krav.
• Gjeld: forbrukslån, kredittkort og rammekreditter fra gjeldsregistrene.
• Alder og adressehistorikk: stabilitet over tid.
• Næringsinteresser: roller i selskaper og enkeltpersonforetak.

Nøyaktig hvordan faktorene vektes, er byråenes forretningshemmelighet, og det varierer mellom modellene. I slik beregnes kredittscoren går vi dypere inn i datagrunnlaget og logikken bak tallet.

Like viktig er det som ikke er lov å bruke: opplysninger om helse, etnisitet, religion, politisk oppfatning, seksuell orientering, fagforeningsmedlemskap og straffedommer er forbudt i kredittopplysningsvirksomhet.

Slik brukes scoren når noen kredittsjekker deg

Ingen kan sjekke deg av ren nysgjerrighet. Kredittopplysninger kan bare utleveres til mottakere som har saklig behov for dem i forbindelse med vurdering av kredittevne – det følger av kredittopplysningsloven § 14. Samtykke fra deg kreves derimot ikke; det er det saklige behovet som avgjør. Hver gang opplysningene dine utleveres, skal du samtidig og gratis få beskjed i form av en kredittopplysningskopi – bedre kjent som gjenpartsbrev.

For långiveren er scoren et beslutningsverktøy. Noen bruker den som del av en helautomatisk prosess, der søknader over en viss risikoterskel avslås eller sendes til manuell behandling. Andre bruker scoren som ett av flere momenter sammen med egne opplysninger: det du oppga i søknaden, kundehistorikk og dokumentasjon du selv legger frem. Banken ser altså mer enn bare tallet fra byrået.

Her møter du kredittscoren i praksis

Situasjon	Slik brukes vurderingen
Boliglån	Del av en totalvurdering sammen med inntekt, gjeld, egenkapital og sikkerhet
Forbrukslån og kredittkort	Ofte tungtveiende alene – lav score gir raskt automatisk avslag
Mobil- og strømavtale	Enklere sjekk fordi du får tjenesten før du betaler; anmerkning kan stoppe avtalen
Leie av bolig	Utleier kan sjekke deg når det foreligger et reelt behov i avtaleforholdet
Delbetaling og faktura i nettbutikk	Lynrask automatisk vurdering idet du velger betalingsmåten

Felles for alle kredittavtaler: Långiveren plikter å kredittvurdere deg før avtalen inngås (finansavtaleloven § 5-2), og plikter å avslå dersom vurderingen viser at du trolig ikke kan oppfylle forpliktelsene (§ 5-4). Det er derfor «lån uten kredittsjekk» ikke finnes hos seriøse tilbydere – tilbud som markedsføres slik, er et rødt flagg.

Et eksempel: Kari søker om delbetaling for en sofa. I løpet av sekunder hentes skattetall, gjeldsopplysninger og eventuelle anmerkninger, scoren beregnes, og systemet svarer ja eller nei. Samtidig sendes gjenpartsbrevet til Kari, slik at hun vet hvem som har sjekket henne og hvilke opplysninger som ble brukt.

Også bedrifter blir kredittvurdert – leverandører sjekker kunder, banker sjekker selskaper, og utleiere sjekker firmaer som vil leie lokaler. For bedrifter gjelder litt andre regler og andre datakilder, blant annet regnskapstall og eventuell konkurshistorikk. Driver du enkeltpersonforetak, er skillet mellom deg og virksomheten lite: Din private score og foretakets vurdering bygger i stor grad på de samme opplysningene om deg som person.

Score er ferskvare

Kredittscoren er ikke et stempel du bærer med deg i årevis. Fordi tallet beregnes på nytt ved hver kredittsjekk, slår endringer i økonomien din gjennom raskt. Betaler du ned usikret gjeld, synes det fort i gjeldsregistrene. Gjør du opp en betalingsanmerkning, skal registreringen slutte å brukes straks kravet er betalt. Og opplysninger kan uansett som hovedregel ikke brukes lenger enn fire år fra registrering.

Vil du løfte scoren din, finner du de konkrete grepene i slik får du bedre kredittscore – og du kan teste hvordan ulike endringer typisk slår ut i kredittscore-simulatoren.

Sjekk din egen score – gratis og uten risiko

Du har rett til gratis innsyn i opplysningene byråene har om deg, og flere byråer tilbyr innsynsløsninger der du logger inn med BankID. Å sjekke egen score påvirker den ikke – antall kredittsjekker inngår ikke som negativ faktor i norske scoremodeller, i motsetning til hva mange tror. Fremgangsmåten finner du i sjekk din egen kredittscore gratis.

Dine rettigheter når scoren brukes

Kredittopplysningsloven gir deg et sett rettigheter som følger scoren hele veien:

• Gratis innsyn: Du kan når som helst kreve å få vite hvilke opplysninger hvert byrå har registrert om deg – uten kostnad.
• Gjenpartsbrev hver gang: Utleveres opplysninger om deg, skal du samtidig og vederlagsfritt få kopi av innholdet.
• Rett til retting: Er noe feil – gammel adresse, gjeld som er nedbetalt, en anmerkning som skulle vært borte – kan du kreve at byrået retter eller sletter det.
• Frivillig kredittsperre: Du kan gratis motsette deg at opplysningene dine utleveres i det hele tatt. Sperren settes og oppheves hos hvert enkelt byrå, normalt med BankID.
• Klageadgang: Kommer du ingen vei med byrået, kan du klage til Datatilsynet.

Et praktisk varsko til slutt: Får du et gjenpartsbrev fra en virksomhet du aldri har hatt kontakt med, bør du reagere. Det kan være en feil – men det kan også være et tegn på at noen forsøker å misbruke identiteten din. Kontakt virksomheten som gjorde sjekken, og vurder å sette kredittsperre.

Oppsummert

• Kredittscoren er en statistisk vurdering av hvor sannsynlig det er at du gjør opp for deg – ikke en karakter på deg som person.
• Fem kredittopplysningsforetak scorer privatpersoner i Norge, hver med sin egen modell – tallet kan variere mellom dem.
• Grunnlaget hentes fra Folkeregisteret, Skatteetaten, Brønnøysundregistrene, gjeldsregistrene og registrerte betalingsanmerkninger.
• Bare virksomheter med saklig behov kan kredittsjekke deg, og du skal alltid varsles med gjenpartsbrev.
• Scoren er ferskvare: nedbetalt gjeld og oppgjorte anmerkninger slår raskt positivt ut.