Kan arbeidsgiver kredittsjekke deg?

Du har søkt jobb, vært på intervju – og så dukker det opp et gjenpartsbrev i postkassen: Arbeidsgiveren har kredittsjekket deg. Er det egentlig lov? Svaret er som hovedregel nei, men med et praktisk viktig unntak for stillinger med særlig økonomiansvar. Her får du reglene, unntakene og hva du gjør hvis du mener sjekken var ulovlig.

Hovedregelen: Nei, arbeidsgiver kan ikke kredittsjekke deg

Etter kredittopplysningsloven § 14 kan kredittopplysninger bare utleveres til mottakere med saklig behov «i forbindelse med vurdering av kredittevne». Et ansettelsesforhold er ikke et kredittforhold: Arbeidsgiveren skal ikke låne deg penger, og du skal ikke betale arbeidsgiveren noe. For de aller fleste stillinger finnes det derfor ikke noe saklig behov, og en kredittsjekk vil være ulovlig.

Dette gjelder uansett hvor «greit» det kan virke for arbeidsgiveren å vite om økonomien din. Nysgjerrighet, generell bakgrunnssjekk eller et ønske om å «kjenne kandidaten» er ikke saklig behov. Butikkmedarbeidere, lærere, sykepleiere, håndverkere, selgere, utviklere – i vanlige stillinger som dette har arbeidsgiver ikke lov til å kredittsjekke verken søkere eller ansatte.

Unntaket: stillinger med særlig økonomiansvar

For enkelte stillinger kan arbeidsgiver likevel ha saklig behov. Det gjelder først og fremst lederstillinger og stillinger med særlig ansvar for økonomi og verdier – der personens egen økonomi kan ha direkte betydning for tilliten stillingen krever. Typiske eksempler:

• Økonomidirektør, økonomisjef eller regnskapsansvarlig med utbetalingsfullmakter.
• Daglig leder og andre i øverste ledelse.
• Stillinger der man forvalter store verdier eller har vide fullmakter på vegne av virksomheten.

Merk at dette alltid beror på en konkret vurdering av den enkelte stillingen. Det finnes ingen liste over «godkjente» yrker – spørsmålet er om stillingens innhold gir et reelt, saklig behov for å vurdere personens økonomi. En tittel alene er ikke nok, og unntaket skal ikke tøyes til å omfatte vanlige stillinger med litt kontanthåndtering.

Arbeidsmiljøloven setter også grenser

I tillegg til kredittopplysningsloven setter arbeidsmiljøloven generelle grenser for hvilke opplysninger en arbeidsgiver kan innhente om jobbsøkere. Utgangspunktet er at innhentingen må være relevant og nødvendig for stillingen. En kredittsjekk av en søker til en stilling uten økonomiansvar vil fort være i strid med begge regelsett – både fordi saklig behov mangler, og fordi opplysningene ikke er relevante for ansettelsen.

Det betyr ikke at arbeidsgivere er avskåret fra bakgrunnssjekk: Referanser, attester og dokumentasjon på utdanning er både vanlig og lovlig. Grensen går ved opplysninger uten saklig sammenheng med stillingen – og privatøkonomien din er i de aller fleste tilfeller nettopp det. Datatilsynet veileder om grensene på datatilsynet.no.

Når i prosessen kan sjekken tidligst skje?

Selv der saklig behov finnes, følger det av selve vurderingen at sjekken må begrenses. Et byrå skal ikke utlevere opplysninger om en hel søkerbunke: Behovet oppstår først når du er en reell kandidat til stillingen – typisk helt i sluttfasen av prosessen. En arbeidsgiver som kredittsjekker alle søkere «for sikkerhets skyld», er utenfor det loven tillater. Er du usikker på om en konkret situasjon gir grunnlag for kredittsjekk, kan du teste den i verktøyet Kan de kredittsjekke meg?

Du får alltid beskjed: gjenpartsbrevet

Ingen kan kredittsjekke deg i det skjulte. Etter kredittopplysningsloven § 18 skal du få en gratis kopi – et gjenpartsbrev – samtidig som opplysningene utleveres. Der ser du hvem som har sjekket deg og hva de fikk vite.

Får du et gjenpartsbrev fra en arbeidsgiver eller rekrutterer, vet du altså at sjekken har skjedd. Da kan du selv vurdere: Har denne stillingen et slikt økonomiansvar at sjekken kan være lovlig? Hvis ikke, har du en sak.

Mener du sjekken var ulovlig? Slik går du frem

1. Ta vare på gjenpartsbrevet. Det dokumenterer hvem som sjekket deg og når.
2. Spør arbeidsgiveren skriftlig hvilket saklig behov de mener å ha hatt. Be om et konkret svar knyttet til stillingens innhold.
3. Klag til kredittopplysningsforetaket som utleverte opplysningene, hvis du mener utleveringen var uberettiget.
4. Klag til Datatilsynet hvis svaret ikke holder mål. Hvordan du gjør det, står i artikkelen om å klage til Datatilsynet.

Du finner mer om hele prosessen – og om hva som skjer med den som sjekker ulovlig – i artikkelen ulovlig kredittsjekket? Dette gjør du.

Eksempel: to stillinger, to utfall

Jonas søker jobb som butikkmedarbeider i en elektronikkjede. I sluttintervjuet nevner lederen at de «pleier å ta en rask kredittsjekk av alle». Det har de ikke lov til: Stillingen innebærer verken utbetalingsfullmakter eller forvaltning av store verdier, og noe saklig behov finnes ikke – uansett hva bedriften «pleier».

Søsteren hans, Maria, er samtidig i sluttfasen av en prosess som økonomisjef i samme kjede. Stillingen har vide fullmakter og ansvar for selskapets utbetalinger. Her kan en konkret vurdering tilsi at arbeidsgiveren har saklig behov for å kredittsjekke henne – men først når hun er reell kandidat, og hun får uansett gjenpartsbrev når det skjer. To stillinger i samme bedrift, to helt ulike svar: Det er stillingens innhold som avgjør, aldri arbeidsgiverens nysgjerrighet.

Hva med betalingsanmerkninger og jobb?

Et beslektet spørsmål er om betalingsproblemer kan påvirke jobbmulighetene dine. Kort fortalt: I de aller fleste stillinger får arbeidsgiver aldri vite om anmerkninger, rett og slett fordi de ikke har lov til å sjekke. I stillingene der kredittsjekk er lovlig, kan økonomiske forhold derimot inngå i egnethetsvurderingen. Dette har vi skrevet mer om i artikkelen om betalingsanmerkning og jobb.

Oppsummert

• Hovedregelen er at arbeidsgiver ikke kan kredittsjekke deg – et ansettelsesforhold er ikke et kredittforhold.
• Unntak kan gjelde lederstillinger og stillinger med særlig økonomiansvar, etter en konkret vurdering av saklig behov.
• Sjekken kan uansett tidligst skje når du er reell kandidat – aldri av hele søkerbunken.
• Du får alltid gjenpartsbrev når noen kredittsjekker deg, og kan dermed avsløre ulovlige sjekker.
• Mener du sjekken var ulovlig: Spør arbeidsgiver skriftlig, og klag ved behov til Datatilsynet.