Har jeg betalingsanmerkninger?

Kanskje fikk du nettopp avslag på et kredittkort. Kanskje ligger det en gammel inkassosak og murrer i bakhodet. Eller kanskje vil du bare vite hvor du står før du søker boliglån. Uansett grunn: Du trenger ikke gjette om du har betalingsanmerkninger. Loven gir deg rett til gratis innsyn i alt kredittopplysningsforetakene har registrert om deg – og sjekken tar bare noen minutter per byrå.

Det raske svaret: be om innsyn – det er gratis

Innsyn i egne kredittopplysninger er gratis hos alle kredittopplysningsforetakene. Du kontakter hvert enkelt foretak og ber om å få se hva som er registrert om deg. Da får du en oversikt over eventuelle betalingsanmerkninger, offentlige kredittopplysninger som utleggsforretninger, grunndata som navn og adresse – og hos flere av foretakene også kredittscoren de har beregnet på deg.

Vær oppmerksom på at «gratis kredittsjekk» av deg selv er noe annet enn tjenester som vil selge deg overvåking av egen økonomi. Innsynsretten er lovfestet og koster ingenting – les mer i artikkelen om gratis kredittsjekk av deg selv.

Her sjekker du – byrå for byrå

Ifølge Datatilsynets oversikt er det fem kredittopplysningsforetak som vurderer privatpersoner i Norge. Be om innsyn hos alle – det er hos disse en eventuell anmerkning ligger:

Foretak	Slik tar du kontakt
Experian Norge	minexperian.no, telefon 815 55 420
Dun & Bradstreet Norge (tidl. Bisnode)	Telefon 22 45 93 40
Creditsafe Norge	Telefon 800 24 722
Bislab AS	my.bislab.io
Tietoevry (Infotorg)	Telefon 23 14 45 40

Hos flere av foretakene logger du inn med BankID og får svaret på skjermen med en gang; hos andre sender du en innsynsforespørsel og får svar elektronisk eller i posten. En samlet, oppdatert oversikt med flere detaljer finner du i vårt register over kredittopplysningsbyråene.

Dette ser du i innsynet

Innsynet viser opplysningene byråene har lov til å behandle om deg etter kredittopplysningsregelverket:

• Grunndata: navn, adresse, fødselsnummer og lignende.
• Betalingsanmerkninger: misligholdte krav der det er tatt rettslige skritt, med kreditor og beløp.
• Offentlige kredittopplysninger: utleggsforretninger og andre tvangsforretninger, dommer og skatteopplysninger.
• Frivillig kredittsperre: om du har sperret deg selv for kredittsjekk.
• Kredittscore: byråets beregnede vurdering av kredittevnen din.

Er du usikker på hva en registrert anmerkning egentlig innebærer, gir pilarartikkelen hva er en betalingsanmerkning? deg hele bildet.

Tegn på at du kan ha en anmerkning

Noen situasjoner bør få deg til å sjekke ekstra raskt:

• Du får avslag på lån, kredittkort, mobilabonnement eller delbetaling – uten at du forstår hvorfor.
• Du har hatt en inkassosak som gikk videre til forliksrådet eller namsmannen.
• Du har fått brev fra namsmannen om utleggsforretning eller trekk i lønn.
• Du har flyttet og mistenker at purringer og inkassovarsler har gått til gammel adresse.

Husk også at du får et gjenpartsbrev hver gang noen kredittsjekker deg. Står det i brevet at det ble utlevert anmerkninger, vet du at noe er registrert – og da bør du undersøke hva.

Fant du en anmerkning? Dette gjør du nå

1. Er kravet riktig og ubetalt: betal det

Når kravet er gjort opp, skal anmerkningen ikke lenger brukes – den slutter å vises straks betalingen er registrert. Dette følger direkte av kredittopplysningsloven. Hvordan du går frem, og hva du gjør hvis slettingen drøyer, står i guiden slik slettes betalingsanmerkninger.

2. Er kravet feil: bestrid det

Anmerkninger på feilaktige eller omtvistede krav kan du kreve rettet eller slettet. Send skriftlig krav til kredittopplysningsforetaket, og klag til Datatilsynet hvis du ikke når frem. Se fremgangsmåten i artikkelen om feilaktig betalingsanmerkning.

3. Er anmerkningen gammel: sjekk fireårsregelen

Opplysninger kan som hovedregel ikke brukes lenger enn fire år fra registrering. Viser innsynet eldre anmerkninger, kan du kreve at de tas ut av bruk.

Slik tolker du det du finner

Innsynet er ikke alltid selvforklarende. Slik leser du de viktigste delene:

• Kreditor og beløp: Hver anmerkning viser hvem kravet skyldes og hvor stort det er. Kjenner du ikke igjen kreditoren, kan kravet være overført til et inkassoforetak – eller det kan være en feil du bør undersøke.
• Registreringsdato: Datoen styrer fireårsfristen. Opplysninger kan som hovedregel ikke brukes lenger enn fire år fra registrering, så eldre poster skal være ute av bruk.
• Offentlige registreringer: Utleggsforretninger og andre tvangsforretninger vises med utfall. Slike poster veier minst like tungt som en klassisk anmerkning i en kredittvurdering.
• Kredittscore: Byråene beregner score etter egne modeller, og tallet kan variere fra byrå til byrå. Ikke heng deg opp i enkelttall – det er anmerkninger og registreringer som avgjør mest.

Er noe uklart, spør byrået hva en post betyr og hvor opplysningen kommer fra. Offentlige opplysninger skal være hentet fra offisielle registre som Brønnøysundregistrene, Folkeregisteret og Skatteetaten.

Sjekk i god tid før store søknader

Skal du søke boliglån, refinansiering eller inngå en stor avtale, bør du sjekke deg selv i god tid – gjerne noen måneder før. Grunnen er enkel: Finner du en feil, tar det tid å få den rettet, og finner du en glemt anmerkning, vil du ønske å gjøre opp kravet før banken ser det. Tenk på innsynet som en generalprøve på kredittsjekken banken kommer til å gjøre.

Petter gjorde det slik før boligkjøpet: Tre måneder før budrunden ba han om innsyn hos alle byråene. Der dukket det opp en anmerkning fra en gammel strømregning han trodde var betalt. Han gjorde opp kravet samme uke, kontrollerte med nytt innsyn at anmerkningen var borte – og møtte banken med rent register.

Rutinen koster ingenting og kan gjentas så ofte du vil: Innsyn er gratis, og å sjekke seg selv påvirker verken score eller registre. Mange velger en fast årlig sjekk – for eksempel når skatteoppgjøret kommer – for å fange opp feil og glemte krav tidlig.

Sjekk gjerne gjeldsregistrene samtidig

Betalingsanmerkninger er ikke hele bildet av økonomien din. De to gjeldsinformasjonsforetakene – Gjeldsregisteret AS og Norsk Gjeldsinformasjon AS – viser den usikrede gjelden din (forbrukslån, kredittkort og rammekreditter) i sanntid, og bankene skal bruke disse opplysningene når de kredittvurderer deg. Logg inn hos gjeldsregistrene og se hva som står der; høy usikret gjeld kan gi avslag selv uten en eneste anmerkning.

Oppsummert

• Innsyn i egne kredittopplysninger er gratis – kontakt hvert av de fem kredittopplysningsforetakene.
• Innsynet viser anmerkninger, offentlige opplysninger, grunndata, eventuell kredittsperre og score.
• Avslag på kreditt og brev fra namsmannen er typiske tegn på at du bør sjekke.
• Riktige krav: betal – anmerkningen slutter å brukes straks. Feil krav: krev retting.
• Sjekk også gjeldsregistrene for å se hele kredittbildet ditt.