Slik sperrer du deg selv for kredittsjekk

Å sperre seg selv for kredittsjekk – altså å sette en frivillig kredittsperre – er noe av det mest effektive du kan gjøre for å sikre din egen økonomiske identitet. Sperren gjør at kredittopplysningsbyråene ikke får utlevere opplysninger om deg, og uten kredittopplysninger stopper både svindlerens lånesøknad og useriøse kredittkjøp i ditt navn. Hvis du er usikker på hva ordningen innebærer, kan du først lese hva kredittsperre er – her går vi rett på det praktiske. Guiden tar deg gjennom alle fem byråene i tur og orden, med adressene og telefonnumrene du trenger underveis.

Hva sperren gjør – på 30 sekunder

Frivillig kredittsperre betyr at kredittopplysningsbyråene ikke får utlevere opplysninger om deg. Enhver seriøs tilbyder av lån og kreditt plikter å kredittvurdere deg før avtalen inngås – og uten opplysninger fra byråene stopper vurderingen. Resultatet er at forbrukslån, kredittkort, delbetaling og mobilabonnement i ditt navn ikke lar seg opprette før sperren er opphevet. Det gjelder både svindleren og deg selv, så planlegg rundt egne kredittkjøp.

Dette trenger du før du starter

• BankID (eller annen elektronisk ID). Sperren settes normalt ved innlogging med BankID hos hvert byrå.
• Litt tid. Sett av en halvtimes tid, så rekker du alle fem byråene i én økt.
• Et sted å lagre bekreftelsene – ta vare på kvittering eller skjermbilde fra hvert byrå.
• Sunn skepsis: Sperren setter du alltid selv, i byråenes egne løsninger. Oppgi aldri fødselsnummer eller koder til noen som ringer eller sender e-post og «tilbyr å hjelpe deg med sperring».

Viktigst av alt: ett byrå er ikke nok

De fem byråene er Experian Norge, Dun & Bradstreet Norge (tidligere Bisnode), Creditsafe Norge, Bislab og Tietoevry (Infotorg). Du finner oppdatert kontaktinformasjon i vårt register over kredittopplysningsbyråene.

Grunnen til at det må være slik, er at kredittopplysning er et marked med flere konkurrerende foretak. Hver långiver velger selv hvilket byrå den kjøper opplysninger fra, og byråene deler ikke sperrene dine med hverandre. Valget ditt må derfor registreres fem ganger – én gang per foretak. Det høres tungvint ut, men med BankID er hver registrering gjort på noen få minutter.

Steg for steg: kredittsperre hos alle fem byråene

1. Experian Norge – minexperian.no

1. Gå til minexperian.no og logg inn med BankID.
2. Finn valget for frivillig kredittsperre.
3. Aktiver sperren og bekreft.
4. Lagre bekreftelsen du får.

Mange banker og finansforetak henter opplysninger fra Experian, så denne sperren stopper mange forespørsler alene. I portalen kan du også se hvilke opplysninger som er registrert om deg, og senere administrere sperren. Får du ikke logget inn, kan du kontakte Experian på telefon 815 55 420 og be om veiledning for å sette sperre.

2. Dun & Bradstreet Norge (tidligere Bisnode)

1. Gå til Dun & Bradstreets sperreløsning for privatpersoner (soliditet.no).
2. Logg inn med BankID og aktiver sperren.
3. Lagre bekreftelsen.

Trenger du hjelp, når du Dun & Bradstreet på telefon 22 45 93 40. Husk at mange fortsatt omtaler byrået som Bisnode – det er samme selskap. Byrået leverer kredittopplysninger til alt fra banker til nettbutikker, og en glemt sperre her er derfor et reelt hull i beskyttelsen.

3. Creditsafe Norge

1. Gå til Creditsafes norske sider og finn løsningen for kredittsperre for privatpersoner.
2. Identifiser deg med BankID og aktiver sperren.
3. Lagre bekreftelsen.

Creditsafe har også telefonnummer 800 24 722 dersom du står fast. Byrået er internasjonalt, men har full norsk virksomhet og vurderer norske privatpersoner på linje med de andre – hopp derfor ikke over det selv om navnet er mindre kjent for deg.

4. Bislab – my.bislab.io

1. Gå til my.bislab.io – en egen side for nettopp kredittsperre.
2. Logg inn med BankID og aktiver sperren.
3. Lagre bekreftelsen.

Bislab er mindre kjent enn de store byråene, men leverer også kredittopplysninger om privatpersoner – sperren her er like viktig som hos de andre. Sperresiden er enkel og selvforklarende, og du trenger bare BankID.

5. Tietoevry (Infotorg)

1. Gå til Tietoevrys løsning for kredittsperre (infotorg.no) og logg inn med BankID.
2. Aktiver sperren og bekreft.
3. Lagre bekreftelsen.

Tietoevry kan kontaktes på telefon 23 14 45 40 hvis du ikke finner frem. Byrået drifter tjenester som mange banker og finansforetak bruker, så ikke hopp over dette siste steget. Får du ikke satt sperren digitalt, hjelper kundeservice deg videre.

Slik ser det ut fra långiverens side

Når sperren er aktiv og noen ber om kredittopplysninger om deg, får de ikke opplysningene utlevert – og dermed stopper saksbehandlingen. Noen tilbydere sender deg da et brev eller en e-post om at søknaden ikke kunne behandles, andre gir bare et standardavslag. Det er verdt å vite hvis du en dag får et slikt svar på en søknad du selv har sendt: det betyr som regel bare at du har glemt din egen sperre, ikke at noe er galt med økonomien din.

Kredittsperre og gjeldsregistrene – ikke det samme

Ikke bland kredittsperren sammen med gjeldsregistrene. Gjeldsregisteret og Norsk Gjeldsinformasjon er egne ordninger etter gjeldsinformasjonsloven, som viser den usikrede gjelden din – forbrukslån, kredittkort og rammekreditter – i sanntid. Kredittsperren du setter hos kredittopplysningsbyråene, er en annen mekanisme med et annet formål: den styrer utleveringen av kredittopplysninger. Du trenger ikke foreta deg noe overfor gjeldsregistrene for å sette kredittsperre – det er de fem byråene i denne guiden som gjelder.

Sjekkliste når du er ferdig

1. Du har bekreftelse på aktiv sperre fra alle fem byråene.
2. Du har notert datoen du satte sperrene.
3. Du har lagret bekreftelsene et sted du finner dem igjen – de er nyttige hvis noe skulle glippe.
4. Du vet hvor du skal logge inn for å oppheve sperren den dagen du selv skal søke kreditt.
5. Du har lagt inn en årlig påminnelse om å kontrollere at sperrene fortsatt står som de skal.

Synes du det er vanskelig å holde oversikt, kan du bruke vår kredittsperre-veiviser – den loser deg gjennom byråene ett for ett og holder rede på hvor du har sperret deg.

Slik vet du at sperren virker

Når sperren er aktiv, får ingen med saklig behov utlevert kredittopplysninger om deg. Prøver noen å kredittsjekke deg, stopper forespørselen hos byrået. Du kan når som helst be om gratis innsyn hos hvert enkelt byrå for å kontrollere at sperren er registrert – innsyn i egne opplysninger koster ingenting. Får du et gjenpartsbrev etter at sperren ble satt, bør du undersøke saken: enten gjaldt sjekken et byrå du ikke har sperret hos, eller så skjedde den før sperren ble aktiv. Mange byråer viser dessuten sperrestatusen når du logger inn i selvbetjeningsløsningen – en rask kontroll tar under minuttet.

Har du ikke BankID?

Sperren settes normalt elektronisk, men du er ikke utestengt fra ordningen uten BankID. Kontakt hvert byrå på telefon og spør hvordan de håndterer sperring uten elektronisk ID. Byråene har egne rutiner og vil typisk kreve dokumentasjon på identiteten din, for eksempel kopi av gyldig legitimasjon. Regn med at det tar noe lengre tid enn den digitale veien, og be alltid om skriftlig bekreftelse når sperren er registrert.

Vanlige spørsmål underveis

Må jeg oppgi noen grunn?

Nei. Kredittsperren er frivillig, og byråene kan verken kreve begrunnelse eller vurdere om du «trenger» den. Du bestemmer – de registrerer.

Kan byrået nekte eller ta betalt?

Nei. Retten til sperre følger av loven, og den er vederlagsfri. Opplever du at et byrå gjør sperringen vanskelig, kan du klage til Datatilsynet, som fører tilsyn med kredittopplysningsvirksomhet.

Merkes sperren i hverdagen?

Nesten ikke. Bankkortet virker, regninger og eksisterende avtaler løper som før, og lønnen kommer inn som normalt. Sperren merkes først når noen skal kredittvurdere deg – altså ved nye kredittavtaler.

Hva med ektefelle og samboer?

Sperren følger fødselsnummeret, ikke husstanden. Ektefeller og samboere må derfor sperre seg hver for seg, med hver sin BankID. Det samme gjelder voksne barn – hver person eier sin egen sperre.

Når bør du oppheve sperren midlertidig?

Sperren rammer også dine egne søknader. Skal du søke boliglån, bytte mobilabonnement eller handle på delbetaling, må tilbyderen få gjort en kredittvurdering – og da må sperren bort først. Planlegg derfor slik: opphev sperren hos byråene noen dager før du søker, gjennomfør søknaden, og sett sperren på igjen når avtalen er i boks. Hvordan dette slår ut i praksis, kan du lese i artikkelen om kredittsperre når du selv skal låne. Husk at oppheving – som sperring – må gjøres hos hvert enkelt byrå; det holder ikke å åpne hos ett hvis banken bruker et annet.

Mistenker du svindel? Ikke vent

Har du mistet legitimasjon, fått phishing-meldinger du kan ha bitt på, eller mottatt gjenpartsbrev du ikke forstår, bør sperringen skje samme dag. Sett sperren hos alle fem byråene først – deretter tar du resten: Sperr BankID og kort via banken din hvis de kan være kompromittert, og anmeld forholdet til politiet på 02800 eller politiet.no dersom du er utsatt for misbruk. Rekkefølgen er bevisst: sperren lukker den dyreste døren, og hvert minutt teller når noen aktivt prøver å bruke identiteten din.

Vanlige feil – og hvordan du unngår dem

• Å sperre seg bare hos ett byrå. Da står døren åpen hos de fire andre. Gå gjennom hele listen i artikkelen om kredittsperre hos alle byråene.
• Å glemme å sette sperren på igjen etter en lånesøknad. Legg inn en påminnelse i kalenderen.
• Å tro at sperren fjerner betalingsanmerkninger. Det gjør den ikke – den stopper bare utlevering av opplysninger.
• Å tro at sperren stopper inkasso. Inkassoselskaper kan fortsatt hente opplysninger til inkassoformål.
• Å ikke lagre bekreftelsene. Uten dokumentasjon er det vanskeligere å ettergå feil.
• Å forveksle kredittsperre med reservasjon mot markedsføring. Reservasjon i Brønnøysund stopper telefonselgere og adressert reklame – ikke kredittsjekk. Det er to helt ulike ordninger.
• Å utsette det hele. Sperringen tar en halvtime og koster ingenting – den vanligste feilen er rett og slett å aldri komme i gang før skaden har skjedd.

Kredittsperre er bare ett av flere grep

Sperren beskytter mot ny kreditt i ditt navn, men den erstatter ikke alminnelig nettvett: pass på BankID-en din, ikke del koder, og vær skeptisk til uventede henvendelser. Flere råd finner du i artikkelen om å sikre deg mot ID-tyveri. Vil du gå enda dypere i selve sperreordningen, er kredittsperre.com et nettsted som utelukkende handler om kredittsperre.

Oppsummert

• Kredittsperre settes gratis med BankID hos hvert enkelt byrå – det finnes ingen sentral løsning.
• Fem byråer vurderer privatpersoner: Experian, Dun & Bradstreet, Creditsafe, Bislab og Tietoevry (Infotorg).
• Lagre bekreftelsen fra hvert byrå, og noter hvor du har sperret deg.
• Opphev sperren midlertidig når du selv skal søke kreditt – og sett den på igjen etterpå.
• Sperren stopper ny kreditt, men fjerner ikke anmerkninger og stopper ikke inkasso.