Slik beregnes kredittscoren

Mange forestiller seg at kredittscoren er en slags dom som noen har satt på dem. Virkeligheten er mer nøktern: Scoren er resultatet av en statistisk modell som kjøres i det øyeblikket noen kredittsjekker deg. Ingen mennesker vurderer deg – en algoritme sammenstiller registrerte opplysninger og regner ut et risikotall.

Fra rådata til tall: slik virker en scoremodell

En scoremodell bygger på et enkelt prinsipp: Byråene vet hvordan det historisk har gått med svært mange lån og kreditter, og de vet hvilke kjennetegn låntakerne hadde. Ved å analysere dette statistisk finner de ut hvilke kjennetegn som henger sammen med mislighold – og hvilke som henger sammen med ryddig betaling.

Når du så blir kredittsjekket, sammenlignes dine registrerte opplysninger med disse mønstrene. Ligner profilen din på grupper der få misligholder, får du høy score. Ligner den på grupper der flere har fått betalingsproblemer, blir scoren lavere. Modellen «kjenner» deg ikke – den plasserer deg statistisk.

Modellene er heller ikke statiske. Byråene tester dem løpende mot faktiske utfall – traff modellen på hvem som fikk betalingsproblemer? – og justerer dem når treffsikkerheten kan bli bedre. Endringer i samfunnsøkonomien, nye datakilder som gjeldsregistrene og endrede betalingsmønstre gjør at en modell fra i fjor ikke nødvendigvis vekter opplysningene likt som årets. Også dette bidrar til at scoren din kan endre seg uten at noe i din egen økonomi er nytt.

Datagrunnlaget: hvor opplysningene kommer fra

Kredittopplysningsforskriften setter klare rammer for hvilke opplysninger byråene kan behandle om privatpersoner, og hvor de skal hentes fra. Offentlige opplysninger skal hentes fra offisielle registre: Brønnøysundregistrene, Folkeregisteret og Skatteetaten. Grunnlaget kan deles i tre grupper:

• Grunndata: navn, adresse, fødselsnummer og lignende identifikasjonsopplysninger.
• Offentlige kredittopplysninger: tvangsforretninger, utleggsforretninger, skatteopplysninger og dommer.
• Ikke-offentlige opplysninger: betalingsanmerkninger, kredittscore og frivillig kredittsperre.

I tillegg kan byråene bruke gjeldsopplysninger fra gjeldsinformasjonsforetakene – Gjeldsregisteret AS og Norsk Gjeldsinformasjon AS – som viser den usikrede gjelden din i sanntid: forbrukslån, kredittkort og rammekreditter. Hvordan denne koblingen fungerer, kan du lese mer om i kredittsjekk og gjeldsregistrene. En full oversikt over kildene finner du i hvilke kilder bruker byråene, og hva en konkret sjekk inneholder, står i hvilke opplysninger inngår i en kredittsjekk.

Statistikk, ikke synsing

Det er verdt å dvele ved hva den statistiske tilnærmingen betyr i praksis. Modellen bruker bare det som er registrert i kildene – ikke hva du selv vet om egen økonomi. Har du nettopp fått høyere lønn, vet modellen det ikke før inntekten dukker opp i skattetallene. Har du en romslig økonomi, men flytter ofte, kan modellen likevel trekke for manglende stabilitet, fordi hyppige flyttinger statistisk har hengt sammen med høyere risiko.

Dette er styrken og svakheten på samme tid: Vurderingen er lik for alle og fri for personlig synsing, men den kan bomme på enkeltpersoner. Derfor er det viktig å vite at scoren aldri står alene når banken behandler en lånesøknad – långiveren plikter å gjøre en egen kredittvurdering og tar imot dokumentasjon som utfyller bildet.

Dette kan modellene aldri bruke

Kredittopplysningsloven forbyr bruk av særlige kategorier av personopplysninger i kredittopplysningsvirksomhet. Det gjelder blant annet opplysninger om helse, etnisitet, religion, politisk oppfatning, seksuell orientering og fagforeningsmedlemskap – og straffedommer. Slike forhold inngår aldri i en norsk kredittscore, uansett byrå og modell.

Merk også at antall kredittsjekker ikke inngår som negativ faktor i norske modeller. At mange har sjekket deg – eller at du har sjekket deg selv – trekker ikke scoren ned. Rammene for hva som er lov, finner du i kredittopplysningsloven og kredittopplysningsforskriften.

Derfor får du ulik score hos ulike byråer

Fem foretak beregner kredittscore på privatpersoner i Norge, og hvert av dem har utviklet sin egen modell. Selv om kildene i stor grad er de samme, kan modellene vektlegge opplysningene forskjellig, oppdatere data på litt ulike tidspunkter og bruke ulike skalaer. Resultatet er at du kan fremstå som noe bedre eller dårligere betaler hos ett byrå enn hos et annet – uten at noen av dem tar «feil».

Hvilket byrå långiveren bruker, vet du ikke på forhånd, men gjenpartsbrevet forteller deg alltid hvem som leverte opplysningene. Les mer i kredittscore hos de ulike byråene og i svaret på hvorfor har jeg forskjellig score hos byråene.

To profiler, to utslag: et tenkt eksempel

Se for deg Kari, 38 år: fast jobb med stabil inntekt gjennom mange skatteoppgjør, boliglån, ingen forbruksgjeld, samme adresse i ni år. Modellen finner en profil som ligner grupper med svært lavt mislighold, og scoren blir høy – uansett hvilket byrå som regner.

Så Jonas, 23 år: student med deltidsjobb, tre kredittkort med til sammen romslig ramme, fire adresser på fem år. Ingenting av dette er mislighold – Jonas har aldri fått så mye som en purring. Men profilen hans ligner statistisk på grupper der betalingsproblemer er vanligere, og scoren blir middels. Hos ett byrå kan den ligge litt bedre enn hos et annet, avhengig av hvordan modellene vekter alder mot gjeldsrammer.

Eksempelet viser kjernen i all scoreberegning: Det er registrerte fakta og statistiske mønstre som avgjør – ikke skjønn, og ikke hvor pliktoppfyllende du faktisk er.

Når beregnes scoren – og hvor fersk er den?

Scoren beregnes i sanntid hver gang noen med saklig behov kredittsjekker deg. Det betyr at endringer i grunnlaget slår gjennom uten at du trenger å foreta deg noe: Nedbetalt kredittkortgjeld synes raskt via gjeldsregistrene, en oppgjort betalingsanmerkning skal slutte å brukes straks kravet er betalt, og nye skattetall kommer inn ved hvert skatteoppgjør. Som hovedregel kan ingen opplysning brukes lenger enn fire år fra registrering.

Ett unntak finnes fra hele maskineriet: frivillig kredittsperre. Har du sperret deg selv, utleveres ikke kredittopplysninger om deg i det hele tatt – långiveren får verken score eller grunnlag, og søknaden stopper til du opphever sperren. Sperren er gratis og settes hos hvert enkelt byrå, normalt med BankID.

Feil i grunnlaget? Slik retter du

Siden scoren er en ren funksjon av registrerte opplysninger, blir feil i grunnlaget til feil i scoren. En gammel adresse, gjeld som for lengst er nedbetalt, eller en anmerkning som skulle vært borte, kan trekke ned helt uten grunn. Derfor bør du med jevne mellomrom be om innsyn – det er gratis hos alle byråene og påvirker ingenting.

Finner du feil, krever du retting eller sletting direkte hos byrået som har registrert opplysningen. Byrået plikter å behandle kravet, og kommer du ikke til enighet, kan du klage til Datatilsynet. Husk at en feil kan ligge hos ett byrå og ikke hos de andre – sjekk derfor alle.

Vil du få en følelse av hvordan ulike endringer typisk påvirker et risikobilde, kan du prøve kredittscore-simulatoren – og hvilke faktorer som gjerne veier tyngst, går vi gjennom i faktorene som påvirker kredittscoren mest.

Oppsummert

• Kredittscoren beregnes automatisk av statistiske modeller i det øyeblikket noen kredittsjekker deg.
• Datagrunnlaget er strengt regulert: offisielle registre som Folkeregisteret, Skatteetaten og Brønnøysundregistrene, pluss gjeldsregistrene og betalingsanmerkninger.
• Helse, religion, etnisitet, politisk syn og straffedommer er forbudt å bruke – og antall kredittsjekker teller ikke negativt.
• Byråene har egne, hemmelige modeller – derfor varierer tallet fra byrå til byrå.
• Scoren er ferskvare: oppgjorte anmerkninger og nedbetalt gjeld slår raskt gjennom.