Ordliste A–Å

68 begreper fra kredittsjekkens verden – forklart kort, presist og etter norske regler.

A

Avslagsplikt

Långiverens plikt etter finansavtaleloven til å avslå en kredittsøknad når kredittvurderingen viser at kunden trolig ikke kan oppfylle forpliktelsene sine. Avslagsplikten er grunnen til at banken må si nei selv om kunden gjerne vil låne, og den henger tett sammen med kredittvurderingsplikten. Les mer om når banken må si nei.

B

BankID

Elektronisk legitimasjon som brukes til å bekrefte identiteten din på nett, blant annet når du signerer låneavtaler, ber om innsyn i egne kredittopplysninger eller setter og opphever kredittsperre hos kredittopplysningsforetakene. Kommer BankID-en din på avveie, kan andre misbruke identiteten din økonomisk, og du bør handle raskt. Se rådene i artikkelen om BankID på avveie.

Betalingsanmerkning

Registrering hos et kredittopplysningsforetak av at et krav mot deg er misligholdt. Anmerkningen kan tidligst registreres én måned etter at inkassoforetaket har tatt rettslige skritt i saken, og den skal slutte å brukes straks kravet er gjort opp. Betalingsanmerkninger veier tungt i enhver kredittsjekk. Les mer i Hva er en betalingsanmerkning?

Betalingsoppfordring

Formelt betalingskrav som inkassoforetaket sender når en sak er gått til inkasso. Betalingsoppfordringen forklarer hva kravet gjelder, og varsler hvilke skritt som kan følge hvis du verken betaler eller kommer med innsigelser. Betaler du, stopper saken der. Er du uenig i kravet, bør du bestride det skriftlig — et omtvistet krav skal ikke drives inn som om det var uomtvistet.

Brutto årsinntekt

Inntekten din før skatt, summert for et helt år. Brutto årsinntekt er et nøkkeltall i enhver kredittvurdering: Etter utlånsforskriften kan samlet gjeld som hovedregel ikke overstige fem ganger brutto årsinntekt. Inntektsopplysningene hentes fra offisielle kilder, og lav eller ustabil inntekt er en typisk faktor som trekker kredittscoren ned selv uten anmerkninger.

D

Datatilsynet

Tilsynsmyndigheten for personvern i Norge. Datatilsynet fører tilsyn med kredittopplysningsforetakene og behandler klager på ulovlig kredittsjekk og andre brudd på personvernreglene. Mener du deg urettmessig kredittsjekket eller feilregistrert, kan du klage til Datatilsynet. Personvernnemnda er klageinstans over tilsynets vedtak.

E

Effektiv rente

Den samlede prisen på et lån uttrykt som årlig rente, der gebyrer og andre kostnader er regnet inn i tillegg til den nominelle renten. Effektiv rente gjør det mulig å sammenligne lånetilbud på likt grunnlag. Hvilken rente du faktisk blir tilbudt, kan avhenge av kredittvurderingen långiveren gjør av deg.

Egeninkasso

Innkreving der kreditor selv driver inn sitt eget forfalte krav i stedet for å sette saken bort til et inkassoforetak. Egeninkasso er tillatt, men kreditor må følge inkassoloven, blant annet kravet om god inkassoskikk. Motsatsen er fremmedinkasso, der et inkassoforetak med bevilling fra Finanstilsynet krever inn på vegne av kreditor.

Enkeltpersonforetak

Organisasjonsform der én person driver virksomhet for egen regning og risiko og hefter personlig for all gjeld. Fordi eier og foretak er samme person økonomisk, kan næringsinteresser påvirke eierens personlige kredittvurdering. Les mer om kredittopplysninger om enkeltpersonforetak og kredittscore og næringsinteresser.

F

Finansavtaleloven

Loven som regulerer avtaler om lån og kreditt mellom långivere og kunder. For kredittsjekk er tre plikter sentrale: forklaringsplikten, kredittvurderingsplikten og avslagsplikten. Sammen betyr de at långiver alltid skal vurdere økonomien din før kreditt gis, og må si nei hvis du trolig ikke kan betjene lånet. Les mer om finansavtaleloven og kredittvurderingsplikten.

Finansklagenemnda

Klagenemnd som behandler tvister mellom forbrukere og finansforetak, og som også har funksjonen som klagenemnd for inkassosaker. Mener du et inkassoforetak har brutt god inkassoskikk, kan saken klages inn hit som et alternativ til domstolene. Gjelder klagen kredittopplysninger eller personvern, er det derimot Datatilsynet som er riktig mottaker.

Finanstilsynet

Statlig tilsynsmyndighet for banker, finansforetak og inkassoforetak. Finanstilsynet gir inkassobevilling og fører tilsyn med at inkassovirksomhet drives i samsvar med loven, mens Datatilsynet fører tilsyn med kredittopplysningsforetakene. Sammen utgjør de tilsynsapparatet som passer på både dem som krever inn penger, og dem som vurderer kredittverdigheten din.

Fireårsregelen

Hovedregelen i kredittopplysningsloven om at opplysninger ikke kan brukes i kredittopplysningsvirksomhet lenger enn fire år fra registrering. Regelen setter en yttergrense, men husk at oppgjorte krav skal slutte å brukes straks de er betalt — lenge før fire år er gått. Prøv slettekalkulatoren, eller les om hvor lenge opplysningene lagres.

Folkeregisteret

Det sentrale registeret over alle som er bosatt i Norge, med navn, adresse og fødselsnummer. Kredittopplysningsforetakene skal hente grunndata om privatpersoner fra offisielle registre som Folkeregisteret, Brønnøysundregistrene og Skatteetaten. Riktig registrert adresse er derfor viktig for deg — mange flyttinger er en typisk faktor som kan trekke kredittscoren ned.

Forliksklage

Klage til forliksrådet for å få avgjort et sivilt krav rettslig. I inkassosaker er forliksklagen et typisk rettslig skritt: Tidligst én måned etter at inkassoforetaket har sendt forliksklage eller begjært utlegg, kan en betalingsanmerkning registreres. Forliksklage kan også brukes av deg som skyldner dersom du vil ha en omtvistet sak avgjort.

Forliksrådet

Det laveste leddet i rettssystemet for sivile saker og førsteinstans i de fleste tvister om pengekrav. Forliksrådet megler mellom partene og kan avsi dom, og namsfogden er sekretariat for rådet. Er du uenig i selve kravet i en inkassosak, er forliksrådet stedet der tvisten kan bli avgjort.

Fremmedinkasso

Inkassovirksomhet der et inkassoforetak krever inn forfalte krav på vegne av kreditor. Fremmedinkasso krever bevilling fra Finanstilsynet, og foretaket må følge inkassoloven og kravet om god inkassoskikk. Motsatsen er egeninkasso, der kreditor driver inn kravet selv. De aller fleste inkassosaker mot privatpersoner er fremmedinkasso.

G

Gjeldsgrad

Forholdet mellom samlet gjeld og brutto årsinntekt. Etter utlånsforskriften kan samlet gjeld som hovedregel ikke overstige fem ganger brutto årsinntekt, og høy gjeldsgrad er en typisk faktor som trekker kredittscoren ned — selv uten en eneste betalingsanmerkning. Les mer om kredittscore og gjeldsgrad.

Gjeldsinformasjonsforetak

Foretak med hjemmel i gjeldsinformasjonsloven som samler inn og utleverer opplysninger om usikret gjeld. I Norge finnes to: Gjeldsregisteret AS og Norsk Gjeldsinformasjon AS. Bankene skal bruke gjeldsopplysningene når de kredittvurderer deg, og kredittopplysningsforetakene kan også benytte dem. Les mer om gjeldsinformasjonsloven og gjeldsregistrene.

Gjeldsordning

Ordning for personer med varige og alvorlige gjeldsproblemer, der gjelden helt eller delvis saneres over en avtalt periode. Søknaden behandles via namsmannen. En gjeldsordning er for mange siste utvei, men også starten på veien tilbake til ordnet økonomi — og den påvirker hvordan kredittopplysningene dine ser ut underveis.

Gjeldsregister

Register over usikret gjeld — forbrukslån, kredittkort og rammekreditter — som gjeldsinformasjonsforetakene oppdaterer i sanntid. Långivere skal bruke opplysningene når de kredittvurderer deg, slik at gjeld du allerede har, alltid teller med i vurderingen. Les mer om kredittsjekk og gjeldsregistrene.

Gjenpartsbrev

Innarbeidet navn på meldingen du får når noen har kredittsjekket deg. Loven kaller den kredittopplysningskopi: Kopien skal sendes deg samtidig med utleveringen, og den skal være gratis. Gjenpartsbrevet gjør enhver kredittsjekk synlig for den det gjelder — og et uventet brev kan være tegn på snoking eller forsøk på ID-tyveri. Les mer i Gjenpartsbrev: derfor får du beskjed.

God inkassoskikk

Inkassolovens grunnkrav til all inkassovirksomhet: Skyldnere skal ikke utsettes for urimelig påtrykk, skade eller ulempe. Av god inkassoskikk følger blant annet at omtvistede krav ikke skal drives inn som om de var uomtvistede — og at de ikke skal gi betalingsanmerkning. Brudd kan klages inn for Finansklagenemnda, og Finanstilsynet fører tilsyn med foretakene.

Grunndata

Basisopplysningene et kredittopplysningsforetak har om deg: navn, adresse, fødselsnummer og lignende. Grunndata om privatpersoner skal hentes fra offisielle registre som Folkeregisteret, Brønnøysundregistrene og Skatteetaten. Opplysningene er i seg selv nøytrale, men de knytter deg til alt det andre som inngår i en kredittsjekk av deg.

H

Hovedstol

Det opprinnelige beløpet et krav lyder på, før renter og omkostninger legges til. I en inkassosak vokser totalkravet ut over hovedstolen etter hvert som kostnader kommer til. Det er misligholdet av selve kravet som kan ende med betalingsanmerkning — ikke hvor stor eller liten hovedstolen er.

I

Inkasso

Innkreving av forfalte pengekrav. Prosessen går typisk fra purring eller inkassovarsel via betalingsoppfordring til eventuelle rettslige skritt. Inkasso og betalingsanmerkning er ikke det samme: En anmerkning kan tidligst registreres én måned etter rettslige skritt. Les mer i Inkasso vs. betalingsanmerkning.

Inkassobevilling

Tillatelsen et foretak må ha fra Finanstilsynet for å drive inn forfalte krav på vegne av andre. Bevillingen innebærer at Finanstilsynet fører tilsyn med foretaket, og at brudd på inkassoloven kan få konsekvenser for retten til å drive inkassovirksomhet. Se oversikten i registeret over inkassobyråer.

Inkassoloven

Loven som regulerer innkreving av forfalte krav, både egeninkasso og fremmedinkasso. Sentralt står kravet om god inkassoskikk og skyldnerens rett til å få omtvistede krav behandlet forsvarlig. Finanstilsynet fører tilsyn med inkassoforetakene. Les mer om inkassoloven og dine rettigheter.

Inkassovarsel

Varsel om at et ubetalt krav sendes til inkasso dersom det ikke gjøres opp innen fristen i varselet. Inkassovarselet er siste stopp før saken blir en inkassosak med økte omkostninger. Varselet gir i seg selv ingen betalingsanmerkning — den kan tidligst registreres én måned etter at det senere er tatt rettslige skritt i saken.

Innkrevingsloven

Ny lov som trådte i kraft 1. januar 2026, og som samler statlig innkreving hos Skatteetaten. Statens innkrevingssentral og NAV Innkreving er innlemmet i etaten, og utleggstrekk samordnes slik at én person bare har ett trekk selv med flere kreditorer. Les mer i Dette endret seg i 2026.

Innsynsrett

Din rett til å få vite hvilke opplysninger kredittopplysningsforetakene har registrert om deg. Innsyn er gratis, og du må kontakte hvert enkelt foretak, siden de har hver sine databaser. Innsyn er alltid første steg hvis du mistenker feil. Les mer om innsynsrett og rett til retting.

Interesseavveining

Behandlingsgrunnlaget som normalt gjør kredittsjekk lovlig uten samtykke. Etter personvernforordningen kan opplysninger behandles når virksomhetens berettigede interesse veier tyngre enn hensynet til den registrertes personvern. Sammen med kravet om saklig behov er dette grunnen til at ingen trenger å spørre deg før de kredittsjekker deg. Les mer i Kan de kredittsjekke meg uten samtykke?

K

Kausjon

Avtale der en tredjeperson — kausjonisten — garanterer for en annens gjeld og må betale dersom låntakeren misligholder. Långiveren vurderer også kausjonistens økonomi før avtalen inngås, og kausjonsansvaret er en forpliktelse långivere kan legge vekt på når kausjonisten selv senere søker lån. Tenk deg derfor godt om før du kausjonerer for noen.

Kredittopplysning

Opplysning om kredittverdighet eller kredittevne som et kredittopplysningsforetak utleverer til mottakere med saklig behov. Kredittopplysninger omfatter grunndata, offentlige opplysninger som utleggsforretninger og skattetall, og ikke-offentlige opplysninger som betalingsanmerkninger og kredittscore. Særlige kategorier av personopplysninger og straffedommer er forbudt å bruke i slik virksomhet.

Kredittopplysningsforetak

Virksomhet som samler inn og utleverer kredittopplysninger. I Norge vurderer fem foretak privatpersoner: Experian, Dun & Bradstreet, Creditsafe, Bislab og Tietoevry (Infotorg) — i tillegg finnes foretak som bare vurderer bedrifter. Kredittsperre må settes hos hvert enkelt av dem. Se registeret over kredittopplysningsbyråer.

Kredittopplysningskopi

Lovens navn på det de fleste kaller gjenpartsbrev: kopien du har krav på når kredittopplysninger om deg utleveres. Den skal sendes samtidig med utleveringen og være gratis, elektronisk eller i posten. Får du en kopi du ikke kjenner igjen, bør du undersøke saken — se Fikk du gjenpartsbrev du ikke forstår?

Kredittopplysningsloven

Loven som regulerer all kredittopplysningsvirksomhet i Norge, i kraft fra 1. juli 2022. Den fastsetter blant annet kravet om saklig behov, retten til kredittsperre og kredittopplysningskopi, én-månedsregelen for inkassoopplysninger og fireårsregelen for bruk av opplysninger. Datatilsynet fører tilsyn. Les mer i Kredittopplysningsloven enkelt forklart.

Kredittramme

Den øvre grensen for hvor mye kreditt du kan trekke på et kredittkort eller en rammekreditt. Rammekreditter og kredittkort er usikret gjeld og vises i gjeldsregistrene, og innvilget ramme kan telle med når långivere vurderer økonomien din — selv om du aldri har brukt den. Ubrukte kredittkort kan derfor være verdt å si opp.

Kredittscore

Tallfestet sammendrag av hvor kredittverdig et kredittopplysningsforetak vurderer deg til å være, beregnet ut fra blant annet inntekt, alder, gjeld og eventuelle betalingsanmerkninger. Byråene har hver sine modeller, så scoren kan variere fra foretak til foretak. Å sjekke din egen score påvirker den ikke. Les mer i Hva er kredittscore, og hvordan brukes den?

Kredittsjekk

Innhenting og vurdering av opplysninger om en persons eller bedrifts evne til å betale for seg, basert på data fra et kredittopplysningsforetak. Kredittsjekk og kredittvurdering er det samme. Den som sjekker deg, må ha saklig behov, og du får alltid beskjed i form av gjenpartsbrev. Les mer i Hva er en kredittsjekk?

Kredittsperre

Frivillig sperre som hindrer at kredittopplysninger om deg utleveres. Sperren er gratis og settes og oppheves hos hvert enkelt kredittopplysningsforetak, normalt med BankID. Kredittsperre er et effektivt vern mot ID-tyveri, men stopper ikke bankens interne vurdering av egne kunder. Les mer i Slik sperrer du deg selv for kredittsjekk.

Kredittvurdering

Et annet ord for kredittsjekk: vurderingen av om en person eller bedrift har økonomi til å ta på seg en betalingsforpliktelse. Begrepene brukes om hverandre i lovverk og dagligtale og betyr nøyaktig det samme — dette nettstedet bruker i hovedsak «kredittsjekk». Långivere har plikt til å kredittvurdere deg før de gir deg kreditt.

Kredittvurderingsplikt

Långiverens plikt etter finansavtaleloven til å kredittvurdere kunden før en kredittavtale inngås. Plikten gjelder alle seriøse tilbydere, og derfor finnes ikke «lån uten kredittsjekk» i Norge — slike tilbud er et rødt flagg for ulovlig eller villedende markedsføring. Les mer i Derfor får du ikke lån uten kredittvurdering.

M

Medlåntaker

Person som tar opp lån sammen med en annen og er fullt ansvarlig for hele gjelden overfor långiveren. Begge låntakerne kredittvurderes, og lånet regnes med i begges gjeldsgrad. En medlåntaker med god økonomi kan styrke søknaden, men tar samtidig full risiko dersom den andre ikke betaler som avtalt.

Misligholdt krav

Krav som ikke er betalt ved forfall. Mislighold utløser gjerne purring, inkassovarsel og deretter inkasso, og kan i siste instans ende med rettslige skritt, betalingsanmerkning og tvangsfullbyrdelse. Jo tidligere du gjør opp eller avtaler en løsning med kreditor, desto mindre blir konsekvensene for kredittverdigheten din.

N

Namsfogd

Den alminnelige namsmannen, organisert under politidistriktene. Namsfogden gjennomfører tvangsfullbyrdelse for private krav, er sekretariat for forliksrådet og behandler søknader om gjeldsordning. Selvbetjening og e-post går nå via Skatteetatens systemer, men namsfogden består. Kontaktinformasjon for ditt distrikt finner du i registeret over namsfogder.

Namsmann

Fellesbetegnelse på myndigheten som gjennomfører tvangsfullbyrdelse — å drive inn krav med tvang når skyldneren ikke betaler frivillig. For folk flest er namsmannen i praksis namsfogden i politidistriktet der de bor. Les mer om hva namsmannen kan og ikke kan gjøre i Namsmannen og du.

Nominell rente

Grunnrenten på et lån, oppgitt uten gebyrer og andre omkostninger. Nominell rente sier derfor ikke alt om hva lånet faktisk koster — det gjør den effektive renten, der alle kostnadene er regnet inn. Sammenlign alltid lånetilbud på effektiv rente, ikke nominell, når du vurderer å ta opp ny kreditt.

O

Omtvistet krav

Krav skyldneren har innsigelser mot, for eksempel fordi varen aldri ble levert eller beløpet er feil. Omtvistede krav skal ikke gi betalingsanmerkning. Bestrid kravet skriftlig overfor inkassoforetaket, og send kopi til kredittopplysningsforetaket dersom en anmerkning likevel er registrert. Les mer om omtvistede krav og anmerkning.

P

Personvernnemnda

Uavhengig klagenemnd som behandler klager over Datatilsynets vedtak. Er du uenig i utfallet av en klage om ulovlig kredittsjekk eller feil i kredittopplysningene dine, er Personvernnemnda neste instans etter Datatilsynet. Nemnda er en del av klagesystemet som skal sikre at personvernreglene håndheves riktig og likt.

Purring

Påminnelse fra kreditor om at en regning ikke er betalt. En purring gir aldri betalingsanmerkning i seg selv — veien dit går via inkasso og rettslige skritt, og deretter minst én måneds frist. Betaler du ved første purring, stopper saken uten videre konsekvenser for kredittverdigheten din.

R

Refinansiering

Å erstatte eksisterende gjeld med et nytt lån, ofte for å samle flere dyre smålån i ett eller få bedre betingelser. Refinansiering krever full kredittvurdering som ethvert annet lån, og långiveren må følge utlånsforskriften. For mange med anstrengt økonomi er refinansiering et første steg for å få kontroll og bygge kredittverdigheten opp igjen.

Rettslige skritt

Formelle skritt for å få et krav rettslig avgjort eller tvangsinndrevet — i praksis forliksklage eller begjæring om utlegg. Rettslige skritt er nøkkelhendelsen for betalingsanmerkninger: Tidligst én måned etter at inkassoforetaket har tatt slike skritt, kan anmerkning registreres. Les mer om når en betalingsanmerkning registreres.

S

Saklig behov

Kjernevilkåret for enhver kredittsjekk: Kredittopplysninger kan bare utleveres til mottakere som har saklig behov for dem i forbindelse med vurdering av kredittevne — typisk fordi det skal gis lån, kreditt eller betalingsutsettelse. Nysgjerrighet er aldri saklig behov. Les mer i Saklig behov: vilkåret bak enhver kredittsjekk, eller prøv verktøyet Kan de kredittsjekke meg?

Sikkerhet (pant)

Formuesgode långiveren kan ta dekning i dersom lånet misligholdes, for eksempel bolig eller bil. Lån med pant kalles sikret gjeld og gir normalt lavere rente enn usikret gjeld som forbrukslån og kredittkort. Sikkerheten reduserer långiverens risiko, men fjerner ikke plikten til å kredittvurdere deg før lånet gis.

Skattetall

Inntekts- og skatteopplysninger som kredittopplysningsforetakene henter fra Skatteetaten, og som inngår i kredittvurderingen av privatpersoner. Skattetallene er grunnen til at byråene kjenner inntekten din uten å spørre deg — og lav eller ustabil inntekt er en typisk årsak til svak kredittscore selv uten anmerkninger.

Snoking

Kredittsjekk uten saklig behov — for eksempel av naboer, kolleger eller en tidligere partner. Snoking er ulovlig, og gjenpartsbrevet er vernet ditt: Du får alltid beskjed når noen sjekker deg. Mistenker du snoking, kan du kreve svar fra virksomheten og klage til Datatilsynet. Les også Ulovlig kredittsjekket? Dette gjør du.

Stresstest

Utlånsforskriftens krav om at långiveren skal vurdere om kunden tåler en renteøkning på tre prosentpoeng. Består ikke økonomien din stresstesten, skal søknaden normalt avslås — uansett hvor ryddig betalingshistorikk du har. Prøv betjeningsevne-kalkulatoren for å se hvordan renteøkninger slår ut i din økonomi.

Særlige kategorier

Personvernreglenes betegnelse på særlig beskyttelsesverdige opplysninger: helse, etnisitet, religion, politisk oppfatning, seksuell orientering og fagforeningsmedlemskap med mer. Slike opplysninger — og straffedommer — er forbudt å bruke i kredittopplysningsvirksomhet. Les mer om hva som ikke har betydning for kredittsjekken.

T

Tvangsfullbyrdelse

Gjennomføring av et krav med myndighetenes hjelp når skyldneren ikke gjør opp frivillig — for eksempel trekk i lønn eller pant i eiendeler. Tvangsfullbyrdelse av private krav skjer via namsmannen, og gjennomførte tvangsforretninger er offentlige kredittopplysninger som byråene kan bruke i kredittsjekker av deg.

Tvangstrekk

Dagligtalens ord for utleggstrekk: tvungent trekk i lønn eller ytelser besluttet av namsmyndigheten for å dekke et krav. Fra 2026 samordnes trekkene, slik at én person har ett utleggstrekk uansett hvor mange kreditorer som krever dekning, og arbeidsgiveren betaler trekket til Skatteetaten. Se også oppslaget om utleggstrekk.

U

Usikret gjeld

Gjeld uten pant eller annen sikkerhet — typisk forbrukslån, kredittkort og rammekreditter. Usikret gjeld vises i sanntid i gjeldsregistrene og teller med i gjeldsgraden din. Fordi långiveren ikke har noe å ta dekning i, er renten normalt høyere enn på lån med pant, og kredittvurderingen blir tilsvarende grundigere.

Utlegg

Fellesbetegnelse på det namsmannen kan beslutte for å gi kreditor dekning: utleggspant i eiendeler eller utleggstrekk i lønn og ytelser. Utlegg besluttes i en utleggsforretning etter begjæring fra kreditor, og gjennomførte utleggsforretninger er offentlige kredittopplysninger som inngår i kredittsjekker av deg.

Utleggsforretning

Namsmannens formelle behandling av en begjæring om utlegg, der det avgjøres om og hvordan kreditor får dekning — gjennom pant i eiendeler, trekk i lønn eller ingen av delene. Gjennomførte utleggsforretninger registreres som offentlige kredittopplysninger og kan derfor påvirke kredittvurderingen av deg i flere år etterpå.

Utleggstrekk

Trekk i lønn eller trygdeytelser besluttet av namsmyndigheten, der arbeidsgiveren plikter å trekke et fastsatt beløp før utbetaling. Fra 1. januar 2026 er utleggstrekk samordnet: Én person har bare ett trekk selv med flere kreditorer, og arbeidsgiveren betaler trekket til Skatteetaten. Trekket løper til kravet er dekket eller endret.

Utlånsforskriften

Forskriften som setter rammer for bankenes utlånspraksis: Samlet gjeld kan som hovedregel ikke overstige fem ganger brutto årsinntekt, kunden skal tåle en renteøkning på tre prosentpoeng, og boliglån krever normalt ti prosent egenkapital. Bankene har en viss fleksibilitet til å avvike i enkeltsaker. Les mer i Utlånsforskriften forklart.

V

Verge og fremtidsfullmakt

Ordninger der noen ivaretar økonomien til en person som ikke kan gjøre det selv. En verge oppnevnes av myndighetene, mens en fremtidsfullmakt oppretter du selv på forhånd for den dagen du eventuelt ikke lenger kan styre egen økonomi. For pårørende kan kredittsperre være et praktisk vern mot svindel — les om kredittsperre for eldre og pårørende.

A