Hvilke opplysninger inngår i en kredittsjekk?

Når banken, strømleverandøren eller nettbutikken kredittsjekker deg, er det ikke fritt frem hva de får vite. Datagrunnlaget er uttømmende regulert: kredittopplysningsforskriften bestemmer både hvilke opplysningstyper byråene kan behandle, og hvilke kilder de skal hentes fra. Her går vi gjennom alt som inngår.

Forskriften setter rammen

Forskriftens § 2 lister opp hva kredittopplysningsforetakene kan behandle om fysiske personer: grunndata, offentlige kredittopplysninger og ikke-offentlige opplysninger. Alt som ikke står der, faller utenfor. I tillegg krever § 4 at offentlige opplysninger om privatpersoner hentes fra offisielle registre – Brønnøysundregistrene, Folkeregisteret og Skatteetaten. Byråene kan altså ikke supplere med egne undersøkelser, sosiale medier eller rykter.

Forskriften har for øvrig en tilsvarende bestemmelse for foretak: Om bedrifter kan byråene behandle blant annet konkursopplysninger, regnskapstall, anmerkninger og rating. Denne artikkelen handler om deg som privatperson – men driver du enkeltpersonforetak eller sitter i styrer, møtes de to verdenene, siden næringsinteresser inngår i vurderingen av deg. Datatilsynet fører tilsyn med at byråene holder seg innenfor rammene i begge spor.

Grunndata og offentlige opplysninger

Grunndata

Navn, adresse, fødselsnummer og lignende identifikasjonsopplysninger, hentet fra Folkeregisteret. Grunndataene sørger for at opplysningene knyttes til riktig person – og feil her kan få store konsekvenser, som når en anmerkning havner på feil navn. Også flyttehistorikk hører hjemme her: Adresseendringer registreres, og hyppige flyttinger er en typisk faktor som kan trekke ned i byråenes scoremodeller.

Tvangsforretninger, utleggsforretninger og dommer

Offentlige kredittopplysninger omfatter blant annet tvangsforretninger, utleggsforretninger og dommer. En utleggsforretning betyr at en kreditor har gått veien om namsmyndigheten for å tvangsinndrive et krav; en dom i en pengekravssak forteller at kravet er fastslått rettslig. Slike registreringer viser at et mislighold har gått langt, og de veier tungt i enhver kredittvurdering – langt tyngre enn tallene ellers.

Skatte- og inntektstall

Skatteopplysninger hentes fra Skatteetaten og gir byråene et bilde av inntekten din over tid. Inntekt er en sentral faktor i scoremodellene – hvilke tall som brukes og hvordan, kan du lese mer om i artikkelen om kredittsjekk og inntekt.

Næringsinteresser

Styreverv, roller i selskaper og enkeltpersonforetak hentes fra Brønnøysundregistrene. Næringsinteresser kan påvirke vurderingen av deg som privatperson – les hvordan i artikkelen om kredittsjekk og næringsinteresser.

Ikke-offentlige opplysninger

Betalingsanmerkninger

Den mest kjente – og mest fryktede – opplysningstypen. En betalingsanmerkning registreres tidligst én måned etter at inkassoforetaket har sendt stevning eller begjæring om andre rettslige skritt i saken, aldri av én ubetalt regning alene. Og den forsvinner igjen: Når kravet er gjort opp, skal anmerkningen ikke lenger brukes, og opplysninger kan uansett ikke brukes lenger enn fire år fra registrering. Omtvistede krav skal ikke gi anmerkning i det hele tatt. Hos betalingsanmerkning.com finner du full dybde om hvordan anmerkninger oppstår og slettes.

Kredittscore

Byråene beregner en kredittscore – en tallfestet oppsummering av risiko basert på datagrunnlaget over. Scoren er ikke en «karakter fra staten», men byråets egen modellberegning, og den kan variere fra byrå til byrå.

Frivillig kredittsperre

Har du sperret opplysningene dine mot utlevering, er også selve sperren registrert – slik at bestillere får beskjed om at opplysninger ikke utleveres.

Gjeldsopplysninger fra gjeldsregistrene

Siden gjeldsinformasjonsloven kom, finnes det to gjeldsinformasjonsforetak i Norge: Gjeldsregisteret AS og Norsk Gjeldsinformasjon AS. De viser usikret gjeld – forbrukslån, kredittkort og rammekreditter – i sanntid. Kredittopplysningsforetakene kan bruke gjeldsopplysninger fra gjeldsinformasjonsforetakene i kredittvurderingen, og bankene skal bruke gjeldsopplysninger når de vurderer lånesøknader. Hvordan dette slår ut for deg, kan du lese i artikkelen om kredittsjekk og gjeldsregistrene.

Gjeldsopplysningene er en relativt ny brikke i puslespillet, og en viktig en: Før gjeldsregistrene kom, kunne en søker ha store forbrukslån hos andre banker uten at det syntes noe sted. Nå er den usikrede gjelden synlig i sanntid – både rammer og saldo på kredittkort, forbrukslån og rammekreditter.

Slik brukes opplysningene i praksis

Datagrunnlaget er råvaren – kredittvurderingen er produktet. Når en virksomhet bestiller en kredittsjekk av deg, sammenstiller byrået opplysningene over og beregner normalt en kredittscore, en tallfestet vurdering av risikoen for mislighold. Typiske faktorer som trekker ned i byråenes modeller, er lav eller ustabil inntekt, ung alder, mange flyttinger, høy gjeldsgrad, næringsinteresser og kort historikk – i tillegg til det åpenbare: betalingsanmerkninger og rettslige registreringer.

Husk samtidig ansvarsdelingen: Byrået leverer opplysninger og score, men det er bestilleren som tar beslutningen. Og oppdager du feil i grunnlaget, har du krav på å få dem rettet – se artikkelen om rett til retting. Feil i datagrunnlaget gir feil vurdering, og det er du som betaler prisen i form av avslag eller dårligere vilkår.

Kildene: kun offisielle registre

Opplysningstype	Eksempler	Kilde
Grunndata	Navn, adresse, fødselsnummer	Folkeregisteret
Skatteopplysninger	Inntekts- og skattetall	Skatteetaten
Næringsinteresser	Styreverv, enkeltpersonforetak	Brønnøysundregistrene
Betalingsanmerkninger	Misligholdte krav etter rettslige skritt	Inkasso- og kredittopplysningsbransjen
Gjeldsopplysninger	Forbrukslån, kredittkort, rammekreditter	Gjeldsinformasjonsforetakene

Dette kan aldri brukes

Kredittopplysningsloven forbyr bruk av særlige kategorier av personopplysninger – helse, etnisitet, religion, politisk oppfatning, seksuell orientering, fagforeningsmedlemskap med mer – og straffedommer. Hele listen over hva som er forbudt, og hva som bare ikke teller, finner du i artikkelen dette har ikke betydning for kredittsjekken.

Like viktig er alt som rett og slett ikke står i forskriften: forbruksmønster, kontobevegelser, sosiale medier eller hva du handler i hverdagen. Datagrunnlaget er en lukket liste – finnes ikke opplysningstypen i forskriften, kan den ikke brukes, uansett hvor «relevant» noen måtte mene den er.

Hvor lenge kan opplysningene brukes?

Datagrunnlaget er ferskvare, med tidsfrister i begge ender. I starten: Inkassoopplysninger om krav mot privatpersoner kan ikke brukes før én måned etter at inkassoforetaket har sendt stevning eller begjæring om andre rettslige skritt – derfor kommer en anmerkning aldri «med en gang». I slutten: Opplysninger kan som hovedregel ikke brukes lenger enn fire år fra registrering, og en betalingsanmerkning skal ikke lenger brukes når kravet er gjort opp – den slettes eller slutter å vises straks betalingen er registrert. Detaljene står i artikkelen om hvor lenge opplysningene lagres.

Oppsummert

• Forskriften bestemmer uttømmende hva som kan inngå: grunndata, offentlige kredittopplysninger og ikke-offentlige opplysninger.
• Offentlige opplysninger hentes kun fra Brønnøysundregistrene, Folkeregisteret og Skatteetaten.
• Betalingsanmerkninger, kredittscore og frivillig kredittsperre er de viktigste ikke-offentlige opplysningene.
• Usikret gjeld hentes i sanntid fra gjeldsregistrene.
• Helse, religion, politikk og andre særlige kategorier er forbudt å bruke – og opplysninger kan som hovedregel ikke brukes lenger enn fire år.