Kredittscore og gjeldsgrad

Du kan ha høy inntekt og likevel være en risikabel låntaker – hvis gjelden er enda høyere. Derfor ser både byråenes scoremodeller og bankenes kredittvurderinger på gjeldsgraden: samlet gjeld målt mot brutto årsinntekt. Og siden gjeldsregistrene kom, er tallene synlige i sanntid.

Hva er gjeldsgrad?

Gjeldsgraden er et enkelt forholdstall: samlet gjeld delt på brutto årsinntekt. Tjener du 600 000 kroner brutto og skylder 1 800 000, har du en gjeldsgrad på 3. Tallet fanger det viktigste spørsmålet i enhver kredittvurdering – står forpliktelsene i rimelig forhold til det du har å betale med?

I scoremodellene er høy gjeldsgrad et typisk risikotegn, særlig når en stor del av gjelden er usikret. I bankenes vurdering er den mer enn et risikotegn: Den er en lovregulert grense. Det gjør gjeldsgraden til noe sjeldent i kredittverdenen – en faktor der du faktisk kan regne på din egen situasjon med to tall du selv kjenner.

5x-regelen i utlånsforskriften

Utlånsforskriften setter et tak: Samlet gjeld skal som hovedregel ikke overstige fem ganger brutto årsinntekt. Med 600 000 i bruttoinntekt er taket altså 3 000 000 kroner – og da teller alt: boliglån, studielån, billån, forbrukslån og kredittrammer. I tillegg skal banken stressteste økonomien din: Du skal tåle en renteøkning på 3 prosentpoeng. For boliglån gjelder dessuten et egenkapitalkrav på 10 prosent.

Bankene har en fleksibilitetskvote som lar dem avvike fra kravene i en andel av sakene – men den er nettopp en unntaksventil, ikke noe du kan regne med. Hele regelverket er forklart i utlånsforskriften forklart, og Finanstilsynet følger opp bankenes praksis. Hvordan dette spiller inn i boliglånssaker, kan du lese i kredittsjekk ved boliglån.

Stresstesten er verdt en ekstra tanke. Den handler ikke om renten du får i dag, men om marginene dine: Tåler budsjettet ditt at renten på hele gjelden stiger med 3 prosentpoeng? Med høy gjeldsgrad blir svaret fort nei, selv med god inntekt – og da skal banken si stopp. Gjeldsgraden bestemmer altså ikke bare om du får lån, men hvor sårbar økonomien din er for renteendringer etterpå.

Usikret vs. sikret gjeld: typen gjeld betyr noe

To personer med samme gjeldsgrad kan vurderes svært ulikt, avhengig av hva gjelden består av:

• Sikret gjeld – boliglån og andre lån med pant – har sikkerhet i verdier og normalt lav rente. Høy boliggjeld er vanlig og i seg selv ikke noe faresignal i modellene.
• Usikret gjeld – forbrukslån, kredittkortgjeld og rammekreditter – har høy rente og ingen sikkerhet. Mye usikret gjeld er et av de tydeligste risikotegnene som finnes, fordi den både er dyr og statistisk oftere misligholdes.

En gjeldsgrad på 3 bestående av boliglån er altså noe helt annet enn en gjeldsgrad på 3 der en stor del er kredittkortgjeld. Vil du bedre scoren, er det den usikrede delen du angriper først.

Gjeldsregistrene: sanntidsbildet av usikret gjeld

Tidligere kunne långivere bare gjette hvor mye usikret gjeld en søker hadde. Med gjeldsinformasjonsloven kom gjeldsregistrene – to gjeldsinformasjonsforetak, Gjeldsregisteret AS og Norsk Gjeldsinformasjon AS – som viser forbrukslån, kredittkort og rammekreditter i sanntid. Bankene skal bruke gjeldsopplysningene i kredittvurderingen, og kredittopplysningsbyråene kan bruke dem i scoremodellene, jf. kredittopplysningsloven.

Konsekvensen: Usikret gjeld kan ikke lenger skjules, men nedbetaling synes til gjengjeld nesten umiddelbart. Les mer om hvordan dette fungerer i kredittsjekk og gjeldsregistrene og i gjeldsinformasjonsloven og gjeldsregistrene.

Kredittrammer teller – også de du ikke bruker

En detalj med stor praktisk betydning: Gjeldsregistrene viser også innvilgede rammekreditter, og mange långivere regner hele rammen med i gjeldsbelastningen – ikke bare det du faktisk har trukket. Logikken er enkel: En ramme på et kredittkort er penger du når som helst kan bruke, og banken må ta høyde for det.

Eksempel: Nora har null kroner i forbruksgjeld, men tre kredittkort med samlet ramme på et sekssifret beløp. På papiret har hun en betydelig potensiell gjeld – som både kan trekke ned scoren og spise av 5x-rommet når hun søker boliglån. Løsningen er å si opp kort og rammer hun ikke bruker, hos utstederen, slik at de forsvinner fra registrene.

Eksempel: slik spiser gammel gjeld nytt lånerom

Sara tjener 600 000 kroner brutto og vil kjøpe leilighet. Utlånsforskriftens tak gir henne maksimalt 3 000 000 i samlet gjeld. Men Sara har allerede 300 000 i studielån, 150 000 i billån og et forbrukslån på 100 000 fra en oppussing – pluss to kredittkort med samlet ramme på 100 000 som hun «aldri bruker».

Regnestykket: 650 000 i eksisterende gjeld og rammer spiser av taket, og rommet til boliglån krymper til rundt 2 350 000 – før banken i det hele tatt har vurdert betjeningsevne og stresstest. Forbrukslånet og de ubrukte rammene er de enkleste postene å angripe: Nedbetaler hun lånet og sier opp kortene, frigjør hun 200 000 i lånerom og fjerner samtidig de tyngste risikotegnene i scoregrunnlaget.

Merk at gjeldstypene behandles likt i selve 5x-regnestykket – en krone gjeld er en krone gjeld – men svært ulikt i risikovurderingen. Det er derfor rekkefølgen alltid er: usikret gjeld først.

Slik senker du gjeldsgraden

1. Nedbetal usikret gjeld først – dyrest, og tyngst vektet som risiko.
2. Si opp ubrukte kredittkort og rammekreditter – rask effekt i registrene.
3. Vurder refinansiering av dyre smålån til ett billigere lån – lavere kostnad og ryddigere bilde. Hos penger.org finner du en grundig guide til å refinansiere forbruksgjeld.
4. Øk inntektssiden der det er mulig – gjeldsgraden har to ender.

Når du prioriterer mellom gjeldsposter, lønner det seg som hovedregel å ta den dyreste renten først – det frigjør mest penger til videre nedbetaling. Noen motiveres bedre av å fjerne de minste postene først og se antallet kreditorer synke; det fungerer også, så lenge retningen holdes. Det viktigste er et fast månedlig beløp som går til nedbetaling uansett.

Du kan følge fremdriften selv: Begge gjeldsregistrene tilbyr innsyn i egne gjeldsopplysninger med elektronisk innlogging, slik at du ser nøyaktig det samme sanntidsbildet som banker og byråer ser. Det gjør registrene til et nyttig kontrollverktøy – og til en påminnelse om at hver nedbetaling faktisk registreres.

Test hvordan gjeld og inntekt påvirker hva du tåler av lån i betjeningsevne-kalkulatoren, og se helheten av score-grepene i slik får du bedre kredittscore.

Oppsummert

• Gjeldsgrad er samlet gjeld delt på brutto årsinntekt – og utlånsforskriften setter taket ved fem ganger inntekten.
• Banken skal også stressteste økonomien din mot en renteøkning på 3 prosentpoeng.
• Usikret gjeld veier langt tyngre som risikotegn enn sikret gjeld med pant.
• Gjeldsregistrene viser forbrukslån, kredittkort og rammer i sanntid – også ubrukte rammer teller ofte med.
• Nedbetaling og oppsigelse av ubrukte kreditter er det raskeste grepet for både score og lånerom.