Slik klager du til Datatilsynet

Når et kredittopplysningsforetak ikke retter feil, eller noen har kredittsjekket deg uten saklig behov, er Datatilsynet stedet å gå. Tilsynet fører kontroll med hele kredittopplysningsbransjen og kan pålegge foretakene å rydde opp. Men en klage når lengst når den er riktig bygget opp – og sendt i riktig rekkefølge. Her er alt du trenger å vite. Og husk det viktigste premisset: Klagen er gratis, og du risikerer ingenting ved å bruke rettighetene dine.

Når er Datatilsynet riktig adresse?

Datatilsynet er tilsynsmyndighet for kredittopplysningsvirksomhet og behandler saker om brudd på kredittopplysningsloven og personvernregelverket. Tilsynet er altså riktig adresse når problemet gjelder selve behandlingen av opplysningene dine – ikke når du er uenig i et pengekrav. Typiske klagegrunner:

• Ulovlig kredittsjekk: Noen har fått utlevert opplysninger om deg uten saklig behov – for eksempel en arbeidsgiver uten grunnlag, en privatperson eller en virksomhet du aldri har hatt kontakt med. Se også artikkelen ulovlig kredittsjekket? Dette gjør du.
• Feil som ikke rettes: Du har dokumentert en feil, men foretaket retter ikke. Les først artikkelen om rett til retting.
• Manglende sletting: Oppgjorte krav brukes fortsatt, eller opplysninger brukes ut over fireårsgrensen.
• Manglende gjenpartsbrev: Du er kredittsjekket uten å ha fått kredittopplysningskopi.
• Forbudte opplysninger: Særlige kategorier som helse eller religion er trukket inn i en kredittvurdering.

Riktig rekkefølge: klag til virksomheten først

Datatilsynet forventer normalt at du har forsøkt å løse saken med virksomheten det gjelder, før du klager. Send derfor først en skriftlig klage til kredittopplysningsforetaket – eller til virksomheten som gjorde den ulovlige sjekken – og gi dem en reell mulighet til å svare. Hvordan du bygger opp den klagen, har vi beskrevet i detalj i artikkelen om klage på kredittopplysningsforetak. Får du ikke medhold, eller ikke svar, går du videre til Datatilsynet. Ta vare på alt du sender og mottar – dokumentasjonen på at du har forsøkt, er en del av saken din hos tilsynet.

Slik klager du – steg for steg

1. Gå til datatilsynet.no. Der finner du veiledning og klagemulighet – se Datatilsynet.
2. Beskriv saken kort og kronologisk: hva som skjedde, når, og hvem som er ansvarlig virksomhet.
3. Vis hva du allerede har gjort: kopi av klagen til virksomheten og svaret du fikk (eller at du ikke fikk svar).
4. Legg ved dokumentasjon: gjenpartsbrev, innsynsutskrifter, oppgjørsbekreftelser og korrespondanse.
5. Formuler hva du ønsker: retting, sletting, stans i utlevering – eller at tilsynet vurderer virksomhetens praksis.

Klagen kan gjelde både kredittopplysningsforetaket og virksomheten som bestilte sjekken – og noen ganger begge: Byrået skal ikke utlevere uten saklig behov, og bestilleren skal ikke be om opplysninger uten grunnlag. Beskriv i så fall begge rollene i klagen, så vurderer tilsynet ansvaret til hver av dem.

Hva kan Datatilsynet gjøre?

Datatilsynet har reelle virkemidler overfor virksomhetene:

• Undersøke saken og kreve redegjørelse fra virksomheten.
• Gi pålegg om retting, sletting eller endring av praksis.
• Kreve stans i ulovlig behandling av opplysninger.
• Ilegge overtredelsesgebyr ved alvorlige brudd.

I tillegg driver tilsynet veiledning: Mange saker løses ved at virksomheten retter praksis etter en henvendelse, uten formelt vedtak. For deg betyr det at selv en «liten» klage kan få stor effekt – den kan endre rutiner som rammer mange flere enn deg.

Det Datatilsynet ikke gjør, er å avgjøre pengekrav mellom deg og en kreditor. Er du uenig i selve kravet bak en anmerkning, hører tvisten hjemme i forliksrådet – les mer hos forliksrådet.net.

Hva skjer etter at du har klaget?

Etter innsending får du normalt en bekreftelse på at klagen er mottatt. Deretter vurderer Datatilsynet saken: Noen saker løses med veiledning eller en henvendelse til virksomheten, andre ender i full tilsynssak med pålegg. Saksbehandlingstiden varierer med sakstype og pågang, så væpne deg med tålmodighet – men du kan ettersende dokumentasjon hvis det skjer noe nytt i saken din underveis.

Får virksomheten et pålegg, plikter den å følge det. Og ender saken med et vedtak du er uenig i, kan du påklage vedtaket videre.

Eksempel: klagen som ryddet opp

Kristin oppdager via et gjenpartsbrev at en tidligere utleier har kredittsjekket henne – to år etter at leieforholdet tok slutt. Noe saklig behov finnes åpenbart ikke lenger. Hun ber utleieren om en begrunnelse, men får ikke svar. Da sender hun klage til Datatilsynet med gjenpartsbrevet, en kort tidslinje og kopi av henvendelsen sin. Datatilsynet tar saken opp med utleieren, som må redegjøre for et grunnlag som ikke fantes. Resultatet: Praksisen stanses, og Kristin har dokumentert et brudd. Uten den ryddige dokumentasjonen hadde saken vært påstand mot påstand – med den ble utfallet aldri i tvil.

Personvernnemnda: klageinstansen over Datatilsynet

Er du uenig i Datatilsynets avgjørelse i din sak, kan den påklages til Personvernnemnda, som er klageinstans over Datatilsynets vedtak. Nemndas avgjørelser gir også nyttige signaler om hvor grensene går – for eksempel for hva som er saklig behov. Behandlingen er skriftlig, og avgjørelsene publiseres – slik bygges praksisen som byråene og bestillerne må rette seg etter.

Andre klageveier – velg riktig spor

Problemet gjelder	Riktig instans
Feil i kredittopplysninger	Kredittopplysningsforetaket først, deretter Datatilsynet
Ulovlig kredittsjekk / personvernbrudd	Datatilsynet (etter klage til virksomheten)
Inkassoselskapets opptreden	Finansklagenemnda; Finanstilsynet fører tilsyn med inkassobransjen
Uenighet om selve pengekravet	Forliksrådet

Oversikten over hvem som fører tilsyn med hva, finner du i artikkelen tilsyn: hvem passer på byråene? Er du i tvil om sporet, er det ingen katastrofe å treffe feil – men du sparer tid på å treffe riktig første gang.

Oppsummert

• Datatilsynet behandler brudd på kredittopplysningsloven og personvernregelverket – fra ulovlige sjekker til manglende retting og sletting.
• Klag alltid til virksomheten først, og ta vare på svaret.
• En god klage er kronologisk, dokumentert og tydelig på hva du krever.
• Datatilsynet kan gi pålegg, kreve stans og ilegge overtredelsesgebyr – men avgjør ikke selve pengekravet.
• Personvernnemnda er klageinstans over Datatilsynets vedtak.