Gjeldsinformasjonsloven og gjeldsregistrene

Frem til gjeldsregistrene kom, hadde norske banker et grunnleggende problem: De kunne ikke vite hvor mye forbruksgjeld en lånesøker hadde hos andre. Den som søkte lån, kunne i praksis underrapportere egen gjeld – og noen gjorde nettopp det, med nye lån oppå gamle som resultat. Gjeldsinformasjonsloven endret dette. I dag ser banken den usikrede gjelden din i sanntid, og den har plikt til å bruke opplysningene. For deg betyr det både mindre rom for å lure seg selv og bedre beskyttelse mot å bli overbelånt.

Derfor kom gjeldsinformasjonsloven

Gjeldsinformasjonsloven ble vedtatt i 2017 og ga hjemmel for noe Norge ikke hadde hatt før: gjeldsinformasjonsforetak som samler inn og utleverer opplysninger om enkeltpersoners gjeld. Bakgrunnen var veksten i forbrukslån og kredittkortgjeld – gjeld uten sikkerhet, som er lett å ta opp og lett å miste oversikten over. Uten et register kunne en person med anstrengt økonomi hente stadig nye lån hos långivere som ikke visste om hverandre. Resultatet var en dobbel risiko: Den enkelte kunne ende med en gjeldsbyrde ingen enkelt långiver hadde full oversikt over, og långiverne måtte prise usikkerheten inn i vilkårene for alle. Registrene løste informasjonsproblemet – og gjorde samtidig utlånsforskriftens gjeldsgradskrav mulig å håndheve i praksis.

To gjeldsregistre

Det finnes to gjeldsinformasjonsforetak i Norge: Gjeldsregisteret AS og Norsk Gjeldsinformasjon AS. Begge mottar gjeldsopplysninger fra finansforetakene og gjør dem tilgjengelige for dem som lovlig kan bruke dem – først og fremst banker og andre långivere som skal kredittvurdere en søker.

Hva registrene viser

Registrene omfatter usikret gjeld – gjeld uten pant eller annen sikkerhet:

• Forbrukslån – nedbetalingslån uten sikkerhet.
• Kredittkort – både det du faktisk skylder og rammene du disponerer.
• Rammekreditter – fleksible kreditter du kan trekke på.

Pantesikret gjeld, som boliglån og billån med salgspant, ligger utenfor. En utvidelse av registrene har vært varslet, men det er den usikrede gjelden som vises i dag. Merk særlig at kredittkortrammer er synlige selv om kortet ligger ubrukt i skuffen – for banken er en ramme penger du når som helst kan bruke. Sjekk derfor rammene dine før du søker lån – mange blir overrasket over hvor mye tilgjengelig kreditt de faktisk har stående.

Bankene plikter å bruke opplysningene

Gjeldsregistrene er ikke et frivillig oppslagsverk. Bankene skal bruke gjeldsopplysninger i kredittvurderingen. Det henger tett sammen med utlånsforskriftens krav om at samlet gjeld ikke kan overstige fem ganger brutto årsinntekt – et krav banken umulig kan kontrollere uten å vite hva du faktisk skylder. Les mer om kravene i artikkelen om utlånsforskriften.

I praksis betyr det at forbruksgjeld ikke kan skjules. Oppgir du lavere gjeld i søknaden enn registrene viser, oppdager banken det umiddelbart – og det svekker troverdigheten din i hele søknadsprosessen.

Slik bruker banken registrene i praksis

Når du søker lån, henter banken et øyeblikksbilde av den usikrede gjelden din: hvert lån og hver kreditt, med saldo og ramme. Bildet brukes til tre ting. Først kontrolleres gjeldsgraden – samlet gjeld målt mot inntekt. Deretter vurderes betjeningsevnen: Renter og avdrag på eksisterende kreditter spiser av det du kan betjene et nytt lån med. Til slutt sammenholdes bildet med det du selv har oppgitt i søknaden – og avvik svekker søknaden din mer enn de fleste aner.

Gjeldsregistrene og kredittsjekken

Gjeldsopplysningene lever ikke i et vakuum. Etter kredittopplysningsloven § 6 kan også kredittopplysningsforetakene bruke gjeldsopplysninger fra gjeldsinformasjonsforetak. Dermed kan gjeldsbildet ditt inngå i den bredere kredittvurderingen av deg, sammen med inntektstall og eventuelle anmerkninger. Hvordan samspillet fungerer i en konkret lånesøknad, kan du lese om i artiklene om kredittsjekk og gjeldsregistrene og kredittsjekk ved forbrukslån.

Høy usikret gjeld påvirker også kredittscoren din. Gjeldsgrad er en av faktorene som veier tyngst i byråenes modeller – les mer i artikkelen om kredittscore og gjeldsgrad.

Hvem kan se gjeldsopplysningene dine?

Gjeldsopplysninger utleveres ikke fritt. Det er først og fremst banker og andre långivere som skal kredittvurdere deg, som får tilgang – i tillegg kan kredittopplysningsforetakene bruke opplysningene i sin virksomhet. Naboen din kan altså ikke slå opp gjelden din, og en arbeidsgiver har ingen vei inn i registrene. Du selv har derimot full tilgang til dine egne opplysninger, når som helst.

Vanlige misforståelser om gjeldsregistrene

«Bare folk med betalingsproblemer står i registrene.» Nei. Alle med usikret gjeld eller en kredittramme er registrert – også du som betaler kredittkortregningen i sin helhet hver måned. Registrene viser gjeld, ikke mislighold.

«Registrene viser betalingshistorikken min.» Nei. De viser hva du skylder og hvilke rammer du har, i sanntid. Betalingsanmerkninger og historikk hører hjemme i kredittopplysningene, ikke i gjeldsregistrene.

«Det er negativt i seg selv å stå der.» Nei. Det avgjørende er størrelsen på gjelden og rammene – ikke at du er synlig. En moderat kreditt som betjenes ryddig, er ingen katastrofe i noen vurdering.

Slik sjekker du din egen registrerte gjeld

Du kan selv se hva som er registrert om deg hos gjeldsinformasjonsforetakene. Det gir deg samme oversikt som banken får, og det er et nyttig sted å starte før enhver lånesøknad:

1. Logg inn hos gjeldsinformasjonsforetakene og se over registrert gjeld, saldoer og rammer.
2. Sjekk at alt stemmer. Finner du feil, tar du det opp med finansforetaket som har rapportert opplysningen – det er de som eier tallet.
3. Rydd opp: Si opp kredittkort og rammekreditter du ikke bruker. De forsvinner da fra gjeldsbildet ditt.

Når gjelden er blitt for stor

For noen er ikke problemet oversikten, men summen. Viser gjeldsregisteret et tall som ikke lar seg betjene, finnes det etablerte veier videre – fra frivillige ordninger med kreditorene til offentlig gjeldsordning. Hos gjeldsforhandlinger.com finner du grundig veiledning for situasjoner der gjelden har vokst seg for stor.

Oppsummert

• Gjeldsinformasjonsloven fra 2017 er hjemmelen for norske gjeldsregistre.
• To foretak driver registre: Gjeldsregisteret AS og Norsk Gjeldsinformasjon AS.
• Registrene viser usikret gjeld i sanntid: forbrukslån, kredittkort og rammekreditter.
• Bankene skal bruke gjeldsopplysningene i kredittvurderingen – forbruksgjeld kan ikke skjules.
• Sjekk din egen registrerte gjeld og si opp ubrukte kreditter før du søker lån.