Innsynsrett: se hva byråene har om deg

Kredittopplysningsbyråene sitter på opplysninger som avgjør om du får lån, mobilabonnement og leiekontrakt. Da er det bare rimelig at du får se dem – og det har du full rett til. Innsyn er gratis, du kan be om det når som helst, og du trenger ikke oppgi noen grunn. Her får du vite hva du kan kreve, hvordan du går frem hos hvert enkelt byrå, og hva du gjør hvis du finner feil.

Innsyn er gratis – alltid

Retten til innsyn i egne personopplysninger følger av personvernforordningen (GDPR), og for kredittopplysninger betyr den i praksis: Du kan kontakte hvert enkelt kredittopplysningsforetak og kreve å få se alt de har registrert om deg – uten å betale en krone. Det finnes ingen kvote og ingen betingelser. Retten gjelder hos hvert enkelt foretak – og siden byråene har hver sine databaser, gir fem innsyn til sammen det komplette bildet. Å sjekke egne opplysninger påvirker heller ikke kredittscoren din; det har vi forklart nærmere i svaret på koster det noe å kredittsjekke seg selv?

Dette får du se

Innsynet skal dekke opplysningene byrået behandler om deg. Det vil typisk være:

• Grunndata: navn, adresse og andre identifikasjonsopplysninger.
• Offentlige kredittopplysninger: eventuelle tvangsforretninger, utleggsforretninger, skatteopplysninger og dommer.
• Betalingsanmerkninger: registrerte anmerkninger med kravsopplysninger.
• Kredittscore: byråets vurdering av deg.
• Kredittsperre: om du har frivillig sperre registrert.

Du kan også be om å få vite hvem opplysninger om deg er utlevert til. Hva de enkelte opplysningstypene betyr, kan du lese om i artikkelen om hvilke opplysninger som inngår i en kredittsjekk.

Formatet varierer fra byrå til byrå – noen gir deg en innlogget oversikt, andre sender en rapport – men innholdet skal uansett dekke det som faktisk er registrert om deg. Be spesifikt om alt, inkludert score og oversikt over utleveringer, hvis du vil ha hele bildet.

Slik ber du om innsyn – byrå for byrå

Etter Datatilsynets oversikt er det fem kredittopplysningsforetak som vurderer privatpersoner i Norge. Innsyn må kreves hos hvert enkelt av dem:

Foretak	Kontakt
Experian Norge	minexperian.no eller telefon 815 55 420
Dun & Bradstreet Norge (tidligere Bisnode)	telefon 22 45 93 40
Creditsafe Norge	telefon 800 24 722
Bislab AS	my.bislab.io
Tietoevry (Infotorg)	telefon 23 14 45 40

Flere av byråene har selvbetjente løsninger der du logger inn med BankID og ser opplysningene dine direkte. Oppdatert kontaktinformasjon og oversikt finner du hos Datatilsynet og i vårt register over kredittopplysningsbyråene.

Hvorfor sjekke alle byråene?

Byråene er selvstendige virksomheter med hver sine databaser og hver sine scoremodeller. Selv om en betalingsanmerkning i praksis deles i bransjen gjennom felles kilder, kan både grunndata, score og detaljer variere fra byrå til byrå. En feil kan ligge hos ett byrå og ikke hos de andre. Skal du ha full oversikt – for eksempel før en boliglånssøknad – bør du derfor be om innsyn hos alle fem. Vil du primært se scoren din, viser artikkelen sjekk din egen kredittscore gratis deg de raskeste veiene. Sett gjerne av en time og gjør alle fem i samme økt – da har du et komplett øyeblikksbilde datert samme dag.

Fant du feil? Da har du flere rettigheter

Innsynet er startpunktet – finner du noe som ikke stemmer, tar de neste rettighetene over:

• Retting: Uriktige opplysninger skal rettes. Fremgangsmåten står i artikkelen om rett til retting.
• Sletting: Oppgjorte krav skal straks slutte å brukes, og ingen opplysning kan brukes lenger enn fire år. Les mer om rett til sletting.

Reager raskt når du finner noe – feil har en tendens til å dukke opp akkurat når du trenger et ja fra banken.

Innsyn og gjenpartsbrev er to forskjellige ting

Mange blander de to. Gjenpartsbrevet kommer automatisk hver gang noen får utlevert opplysninger om deg – det viser hva akkurat den mottakeren fikk, akkurat da. Innsyn ber du selv om, når du vil, og det viser hele bildet: alt byrået har registrert om deg, uavhengig av enkeltutleveringer. Begge er gratis. Tommelfingerregel: Gjenpartsbrevet varsler deg om at noe har skjedd; innsynet lar deg kontrollere alt som ligger bak.

Eksempel: Hanne rydder før boliglånet

Hanne skal søke boliglån om tre måneder og ber om innsyn hos alle fem byråene. Fire av dem viser et ryddig bilde. Hos det femte finner hun to avvik: en gammel adresse – og en betalingsanmerkning for et krav hun gjorde opp i fjor. Hun sender oppgjørsbekreftelsen til byrået og krever at anmerkningen tas ut av bruk, og melder adressefeilen samtidig. Tre uker senere bekrefter et nytt innsyn at alt er rettet. Da søknaden sendes, er det ingen overraskelser i veien – og det var innsynet som gjorde jobben.

Gjør innsyn til en vane

Et årlig innsyn hos byråene er billig forsikring: Du fanger opp feil før de koster deg et lån, og du oppdager misbruk tidlig. Naturlige anledninger er før større lånesøknader, etter at et inkassokrav er gjort opp – for å kontrollere at anmerkningen faktisk er borte – og hvis du får et gjenpartsbrev du ikke forstår.

Sett gjerne en fast påminnelse én gang i året. Noen minutter med BankID hos byråene gir deg kontroll på det viktigste økonomiske omdømmet du har – og du slipper at en glemt feil dukker opp på verst tenkelige tidspunkt. Innsyn er gratis, så vanen koster deg bare minuttene.

Oppsummert

• Innsyn hos kredittopplysningsbyråene er gratis, uten vilkår og uten at det påvirker scoren din.
• Du får se grunndata, offentlige opplysninger, anmerkninger, score og eventuell sperre – og kan be om å få vite hvem som har fått opplysningene.
• Fem byråer vurderer privatpersoner: Experian, Dun & Bradstreet, Creditsafe, Bislab og Tietoevry (Infotorg).
• Be om innsyn hos alle – databasene og scoremodellene er ikke identiske.
• Finner du feil, har du rett til retting og sletting.