Rett til retting

En feil i kredittopplysningene dine er ikke en bagatell. Den kan koste deg boliglånet, mobilabonnementet eller leiekontrakten – helt uten at du har gjort noe galt. Heldigvis er retten din klar: Uriktige opplysninger skal rettes. Her får du vite hvilke feil som er vanligst, hvordan du krever retting, og hva du gjør hvis kredittopplysningsforetaket ikke hører på deg.

Retten til retting – kort forklart

Personvernforordningen (GDPR) gir deg rett til å få uriktige personopplysninger om deg rettet, og kredittopplysningsregelverket bygger på det samme prinsippet: Opplysningene som utleveres om deg, skal være korrekte. Et kredittopplysningsforetak som blir gjort oppmerksom på en dokumentert feil, plikter å rette den. Dette gjelder alt fra feilstavede grunndata til betalingsanmerkninger som aldri skulle vært registrert – og plikten gjelder uavhengig av om feilen oppsto hos byrået, hos et inkassoforetak eller i et offentlig register.

Startpunktet er alltid innsyn: Du kan ikke rette det du ikke har sett. Be om gratis innsyn hos byråene – fremgangsmåten står i artikkelen om innsynsrett.

Vær også klar over tempoet i systemet: Opplysningene dine utleveres løpende til banker og andre med saklig behov. En feil som blir stående, gjentas altså i hver eneste kredittvurdering av deg til den er rettet – derfor lønner det seg å reagere med en gang.

De vanligste feilene

• Oppgjort krav som fortsatt vises: Du har betalt, men anmerkningen brukes fremdeles. Etter kredittopplysningsloven § 24 skal registreringen slutte å brukes straks kravet er gjort opp.
• Anmerkning på feil person: Navnelikhet eller feilregistrering gjør at en annens krav er koblet til deg. Dette har vi skrevet mer om i artikkelen om anmerkning på feil person.
• Omtvistet krav registrert som anmerkning: Krav du har bestridt skriftlig, skal ikke gi anmerkning.
• Feil beløp eller feil kravsopplysninger på en registrert sak.
• Utdaterte grunndata: gammel adresse eller andre identifikasjonsfeil som kan gi forvekslinger.

Slik krever du retting – steg for steg

1. Be om innsyn hos alle byråene. Feilen kan ligge hos ett byrå og ikke hos de andre.
2. Kontakt byrået skriftlig. Beskriv konkret hvilken opplysning som er feil, og hva som er riktig.
3. Legg ved dokumentasjon. Se tabellen under – dokumentasjonen er som regel det som avgjør saken.
4. Be om skriftlig bekreftelse på at rettingen er gjennomført, og be byrået varsle mottakere som nylig har fått de uriktige opplysningene.
5. Kontroller resultatet med et nytt innsyn etter kort tid.

Fem punkter, én rød tråd: skriftlighet. Muntlige løfter forsvinner – dokumenterte krav består.

Dokumentasjonen som avgjør

Type feil	Dokumentasjon som overbeviser
Oppgjort krav vises fortsatt	Kvittering eller oppgjørsbekreftelse fra kreditor eller inkassoforetak
Anmerkning på feil person	Dokumentasjon på identiteten din, og gjerne korrespondanse som viser at kravet gjelder en annen
Omtvistet krav registrert	Kopi av den skriftlige bestridelsen du sendte inkassoforetaket
Feil beløp	Faktura, betalingshistorikk eller kontoutskrift
Feil grunndata	Utskrift eller bekreftelse fra Folkeregisteret

Mangler du dokumentasjon, skaff den før du klager – en oppgjørsbekreftelse er ofte bare en henvendelse unna, og den gjør saken din ugjendrivelig.

Når feilen kommer fra kilden

Byråene henter offentlige opplysninger fra offisielle registre – Brønnøysundregistrene, Folkeregisteret og Skatteetaten – og anmerkningsopplysninger fra blant annet inkassobransjen. Ligger feilen i kilden, må den rettes der også, ellers kan den dukke opp igjen. Gjelder feilen et inkassokrav, tar du den opp med inkassoforetaket; gjelder den grunndata, retter du hos Folkeregisteret. Er du uenig i selve kravet, er det en egen løype – den har vi beskrevet i artikkelen om feilaktig betalingsanmerkning. Hos betalingsanmerkning.com finner du enda mer dybdestoff om anmerkninger og hvordan de bestrides. Be alltid om skriftlig bekreftelse begge steder, slik at du kan dokumentere ryddejobben senere.

Eksempel: Anna og den betalte anmerkningen

Anna skal kjøpe bil på delbetaling, men får nei. Forklaringen viser at avslaget bygde på en betalingsanmerkning – for et inkassokrav hun gjorde opp for to år siden. Hun ber om innsyn hos byrået, finner registreringen og sender oppgjørsbekreftelsen med et skriftlig krav om at den tas ut av bruk. Byrået bekrefter i løpet av kort tid, et nytt innsyn viser at anmerkningen er borte, og neste søknad går gjennom. Total arbeidsinnsats: to henvendelser og ett vedlegg – men bare fordi dokumentasjonen var i orden.

Hvor ofte bør du kontrollere opplysningene dine?

Feil oppdages bare av den som ser etter. Gode anledninger for et gratis innsyn:

• Én gang i året, som fast rutine.
• Før større lånesøknader – i god tid, så eventuelle feil rekker å bli rettet.
• Etter at et inkassokrav er gjort opp, for å kontrollere at anmerkningen faktisk er ute av bruk.
• Etter flytting, siden utdaterte grunndata øker risikoen for forveksling.
• Når du får et gjenpartsbrev du ikke kjenner igjen.

Hvis byrået ikke retter

Får du avslag eller blir møtt med taushet, eskalerer du saken:

1. Send en formell klage til foretaket. Hvordan du bygger den opp, står i artikkelen om klage på kredittopplysningsforetak.
2. Klag til Datatilsynet hvis foretaket fastholder. Se fremgangsmåten i artikkelen om å klage til Datatilsynet.

Retting eller sletting?

Retting handler om opplysninger som er uriktige. Skal opplysninger fjernes fordi de er for gamle eller kravet er gjort opp, er det sletting du skal kreve – reglene står i artikkelen om rett til sletting. I praksis går de to ofte hånd i hånd: Du krever retting av det som er feil, og sletting av det som ikke lenger kan brukes.

Oppsummert

• Uriktige kredittopplysninger skal rettes – retten følger av GDPR og kredittopplysningsregelverket.
• Vanligste feil: oppgjorte krav som fortsatt vises, anmerkning på feil person og omtvistede krav som er registrert.
• Krev retting skriftlig hos byrået, med dokumentasjon – kvitteringer og bestridelser avgjør saken.
• Rett også feilen hos kilden (inkassoforetak, Folkeregisteret), ellers kan den komme tilbake.
• Når du ikke frem: formell klage til foretaket, deretter Datatilsynet.