Påvirker kredittsjekker scoren? (Nei)

Du søker om boliglån i to banker, bytter strømavtale og bestiller nytt mobilabonnement. I løpet av to uker er du kredittsjekket fire ganger, og gjenpartsbrevene tikker inn. Har du nettopp skadet kredittscoren din? Nei. I norske scoremodeller inngår ikke antall kredittsjekker eller gjenpartsbrev som negativ faktor. Du kan bli kredittsjekket mange ganger uten at scoren rikkes av den grunn. Her får du hele forklaringen – og den ene nyansen som gjør at myten aldri dør helt ut.

Det korte svaret: nei

Verken kredittsjekker andre gjør av deg eller sjekker du gjør av deg selv, trekker ned kredittscoren i Norge. Kredittsjekk og kredittvurdering er samme sak – en vurdering av kredittevnen din basert på registrerte opplysninger – og selve oppslaget er ikke en slik opplysning som modellene straffer.

Det betyr blant annet at du trygt kan:

• innhente lånetilbud fra flere banker samtidig for å forhandle,
• bytte mobil- og strømleverandør så ofte du vil,
• sjekke din egen kredittscore så mange ganger du ønsker.

Det samme gjelder refinansiering: Du kan be om tilbud fra så mange banker du orker når du vil samle smålån eller reforhandle boliglånet. Å «spare på» kredittsjekker er meningsløst i Norge – det finnes ingen kvote å bruke opp.

Hvorfor tror så mange det motsatte?

Myten er i hovedsak importert. I enkelte andre land, særlig USA, er systemet annerledes: Der kan mange kredittsøknader på kort tid i seg selv trekke ned i scoremodellene. Amerikanske forbrukerråd om å «begrense antall søknader» har vandret inn i norske overskrifter, forum og nettkurs – uten oversettelse til norske forhold.

Norsk kredittopplysningsvirksomhet er regulert i kredittopplysningsloven, og de norske byråene bygger sine modeller på registrerte opplysninger om blant annet inntekt, gjeld, betalingsanmerkninger og alder. Antall oppslag er ikke en del av dette bildet. Skal du bekymre deg for noe, er det de reelle faktorene – dem finner du i artikkelen om faktorene som påvirker kredittscoren mest.

Gjenpartsbrevet er varsling – ikke minus

Hver gang noen kredittsjekker deg, skal du samtidig få gratis beskjed om det. Loven kaller det kredittopplysningskopi; de fleste sier gjenpartsbrev. Brevet forteller deg hvem som har sjekket deg og hvilke opplysninger som ble utlevert.

Gjenpartsbrevet er altså en personvernrettighet – en kvittering som gjør deg i stand til å kontrollere at sjekken var lovlig. Det er ikke et riper-i-lakken-dokument, og det lagres ikke som en svart prikk på deg. Les mer om hvorfor du får gjenpartsbrev.

Men mange søknader kan synes på andre måter

Her er nyansen som gjør at myten aldri helt dør: Selve sjekkene teller ikke, men det du søker om, kan sette spor.

• Innvilget kreditt registreres. Får du innvilget kredittkort og forbrukslån, dukker gjelden og rammene opp i gjeldsregistrene i sanntid. Det er reelle opplysninger som teller i vurderingen av deg – les mer i artikkelen om kredittsjekk og gjeldsregistrene.
• Banken ser gjeldsgraden din. Mange nye smålån og høye kredittrammer gir høyere gjeldsgrad – og det påvirker både score og bankens egen vurdering.

Med andre ord: Ti kredittsjekker uten at du tar opp ny gjeld betyr ingenting. Ti nye kredittkort betyr mye – men da er det kortene, ikke sjekkene, som gjør utslaget. Grensen er enkel å huske: Spørsmål koster ingenting, gjeld koster score.

Lovens logikk: kontroll i stedet for straff

Det norske systemet er bygget på en annen tanke enn skremselsmyten antyder. Ingen kan kredittsjekke deg uten videre: Mottakeren må ha saklig behov for opplysningene i forbindelse med vurdering av kredittevne – det er kjernevilkåret i kredittopplysningsloven. Samtidig skal du varsles gratis hver gang det skjer. Kontrollen ligger altså i at sjekker krever et lovlig grunnlag, og i at du får vite om hver enkelt av dem – ikke i at systemet straffer deg for å bli sjekket.

Mener du at noen har kredittsjekket deg uten saklig behov, kan du kreve svar fra virksomheten som gjorde sjekken, og klage videre. Hvem som faktisk har lov til å sjekke deg, kan du teste i verktøyet kan de kredittsjekke meg?

Å sjekke egen score er gratis og trygt

Noen kvier seg for å be om innsyn i egne kredittopplysninger fordi de tror oppslaget registreres mot dem. Det stemmer ikke. Innsyn i egne opplysninger er gratis, og å se egen score er ikke en kredittsjekk gjort av en långiver – det er en rettighet du har etter personvernregelverket. Datatilsynet, som fører tilsyn med kredittopplysningsbransjen, har mer om rettighetene dine på datatilsynet.no.

Tvert imot er det lurt å sjekke seg selv jevnlig: Du fanger opp feil, utdaterte opplysninger og tegn på misbruk. Mange velger en fast årlig gjennomgang – gjerne i god tid før boliglånssøknad eller andre store økonomiske beslutninger. Det korte svaret på spørsmålet «mister jeg poeng når jeg sjekker egen score?» er dermed også nei.

Hva som faktisk påvirker scoren

Når kredittsjekker er friskmeldt, hva er det da som teller? Typiske faktorer i byråenes modeller er:

• betalingsanmerkninger og frivillig kredittsperre,
• inntektsnivå og inntektsutvikling (fra skattetallene),
• gjeld og kredittrammer fra gjeldsregistrene,
• alder og stabilitet, blant annet på adresse,
• næringsinteresser som styreverv og enkeltpersonforetak.

Byråene vekter faktorene ulikt, så scoren varierer fra byrå til byrå. Vil du påvirke den, er oppskriften ryddig økonomi over tid – ikke å rasjonere kredittsjekker.

Oppsummert

• I Norge påvirker ikke kredittsjekker kredittscoren – verken andres sjekker av deg eller dine egne.
• Myten kommer fra utlandet, der noen scoremodeller faktisk teller kredittsøknader.
• Gjenpartsbrevet er en lovpålagt varsling til deg – ikke en svart prikk.
• Ny gjeld og nye kredittrammer registreres derimot i gjeldsregistrene og teller reelt.
• Sjekk deg selv gjerne ofte: Det er gratis, trygt og den beste måten å fange opp feil og misbruk på.