Kredittscore hos de ulike byråene

Mange blir forvirret første gang de sjekker kredittscoren sin hos to byråer og får to forskjellige svar. Er det noe galt? Nei – det er slik systemet fungerer. Kredittscore er ikke ett offisielt tall staten fører om deg, men et beregnet risikomål som hvert enkelt kredittopplysningsforetak lager med sin egen modell. Samme person, samme økonomi – men ulike modeller gir ulike tall.

Fem byråer vurderer privatpersoner

Ifølge Datatilsynets oversikt er det fem kredittopplysningsforetak som vurderer privatpersoner i Norge:

• Experian Norge
• Dun & Bradstreet Norge (tidligere Bisnode)
• Creditsafe Norge
• Bislab AS
• Tietoevry (Infotorg)

I tillegg finnes det foretak som kun vurderer bedrifter. Skal noen kredittsjekke deg som privatperson, skjer det altså gjennom ett eller flere av disse fem – og det er hos dem du eventuelt setter kredittsperre. Fullstendig og oppdatert oversikt finner du hos Datatilsynet og i vårt register over kredittopplysningsbyråene med kontaktinformasjon.

Samme lov, egne modeller

Alle byråene er underlagt samme regelverk: kredittopplysningsloven og kredittopplysningsforskriften bestemmer hvilke opplysninger som kan behandles, hvor lenge de kan brukes og hvem de kan utleveres til. Men loven bestemmer ikke hvordan opplysningene skal vektes. Selve scoremodellen – den statistiske oppskriften som gjør data om til et risikotall – utvikler hvert byrå selv.

Det gir tre viktige konsekvenser:

1. Skalaene er forskjellige. Byråene bruker egne skalaer og egne kategorier. Et tall hos ett byrå kan ikke sammenlignes direkte med et tall hos et annet.
2. Vektingen er forskjellig. Ett byrå kan legge stor vekt på inntektsutvikling, et annet på gjeldsgrad eller alder. Samme opplysning kan gi ulikt utslag.
3. Oppdateringstakten kan variere. Når nye skattetall eller endringer i registrene leses inn, skjer det ikke nødvendigvis samtidig hos alle.

Likt datagrunnlag – i hovedsak

Råvarene er langt på vei de samme. Offentlige opplysninger om privatpersoner skal hentes fra offisielle registre – Folkeregisteret, Brønnøysundregistrene og Skatteetaten – og byråene kan i tillegg bruke betalingsanmerkninger og gjeldsopplysninger fra gjeldsregistrene. Hvilke kilder som brukes og hvordan, kan du fordype deg i under hvilke kilder bruker byråene.

Men selv med likt råstoff blir resultatet ulikt når oppskriften er forskjellig. Tenk på det som fem kokker med samme handleliste: Ingrediensene er like, rettene blir det ikke.

Hva betyr det for deg i praksis?

Banken ser ikke nødvendigvis «din» score

Når en bank kredittsjekker deg, henter den kredittopplysninger fra ett (eller flere) av byråene – og kombinerer dem gjerne med egne data: kundeforholdet ditt, søknadsopplysningene og gjeldsregistrene. Bankens endelige vurdering kan derfor avvike fra samtlige byråscorer. Hvordan hele beregningen foregår, kan du lese om i slik beregnes kredittscoren.

Én lav score er ikke en dom

Oppdager du at ett byrå gir deg svak score mens andre gir deg god, kan det skyldes vekting – men det kan også skyldes feil i datagrunnlaget hos akkurat det byrået. Det er verdt å undersøke.

Sprikene har også en praktisk side: Skal du søke boliglån, vet du ikke nødvendigvis hvilket byrå banken bruker. Sørg derfor for at opplysningene stemmer hos alle fem – ikke bare hos byrået som ga deg best score. Hva som regnes som et godt nivå, kan du lese mer om i artikkelen hva er en god kredittscore?

Anmerkninger rammer overalt

Noen opplysninger slår likt ut uansett modell: En betalingsanmerkning er alvorlig i alle byråenes øyne, og den deles i praksis i bransjen gjennom felles kilder. Motsatt gjelder også – når anmerkningen er gjort opp, skal den slutte å brukes hos alle. Det samme prinsippet gjelder kredittsperre: Vil du sperre deg for kredittvurdering, må sperren settes hos hvert enkelt byrå, for sperre hos ett hindrer ikke utlevering fra de andre.

Endres scoren og modellene over tid?

Ja, på to måter. For det første endres datagrunnlaget ditt løpende: Nye skattetall leses inn, gjeldsopplysninger oppdateres i sanntid fra gjeldsregistrene, og anmerkninger kommer og går etter lovens frister. Scoren din er derfor ferskvare – tallet du fikk i fjor, sier lite om hvordan du vurderes i dag.

For det andre justerer byråene selve modellene. Statistiske sammenhenger endrer seg, nye datakilder kommer til – som da gjeldsregistrene gjorde usikret gjeld synlig i sanntid – og regelverket setter nye rammer. En modelljustering hos ett byrå kan flytte scoren din uten at noe i din egen økonomi er endret. Det er enda en grunn til at sprik mellom byråene er normalt, og til at du bør følge utviklingen over tid fremfor å stirre på ett enkelt tall.

Slik sjekker du deg selv hos alle byråene

Innsyn i egne opplysninger er gratis, og du må be hvert byrå for seg – det finnes ingen samleportal. Fremgangsmåten finner du i guiden sjekk din egen kredittscore gratis. Sjekker du alle fem, får du både full oversikt og en kontroll av at opplysningene stemmer overalt. Det tar litt tid, men du trenger bare BankID – og du kan gjøre hele runden hjemmefra på en kveld.

Fant du feil hos ett byrå?

Feil retter seg ikke selv, og de kopieres ikke automatisk bort hos de andre byråene. Krev retting hos det byrået som har feilen – og sjekk deretter de øvrige. Hvordan du går frem, står i artikkelen om rett til retting. Får du ikke medhold, kan du klage til Datatilsynet.

Oppsummert

• Fem byråer kredittvurderer privatpersoner i Norge – det finnes ingen offisiell felles score.
• Alle følger samme lov, men hvert byrå har egen modell, egen skala og egen vekting.
• Datagrunnlaget er i hovedsak likt og hentes fra offisielle registre.
• Banken kombinerer byråets opplysninger med egne data – den endelige vurderingen er bankens.
• Sjekk deg selv hos alle byråene gratis, og krev retting der noe er feil.