Ung og kredittsjekket

Er du i tjueårene og lurer på hvorfor kredittscoren din er midt på treet, enda du aldri har misligholdt en eneste regning? Da er du i godt selskap. Kredittsjekk og kredittvurdering er to ord for nøyaktig det samme, og for unge gir vurderingen ofte et lavere resultat enn ventet. Forklaringen ligger sjelden i noe du har gjort – men i alt byråene ennå ikke vet om deg.

Derfor scorer unge ofte lavere

Kredittopplysningsforetakene bygger vurderingen på opplysninger fra offisielle registre: Folkeregisteret, Skatteetaten og Brønnøysundregistrene. Der finner de adressehistorikk, inntekts- og skattetall og eventuelle betalingsanmerkninger. Problemet for en tjueåring er at det finnes svært lite å hente: kanskje ett eller to inntektsår med deltidslønn, en fersk adresse i ny studieby og ellers ingenting.

Scoremodellene er statistikk. De sier ikke noe om deg som person, men om hvordan folk med lignende profil historisk har betalt for seg. Typiske faktorer i byråenes modeller som trekker ned for unge, er:

• Ung alder i seg selv – yngre aldersgrupper har statistisk høyere mislighold.
• Kort inntektshistorikk – få registrerte inntektsår gir usikkert grunnlag.
• Lav eller ustabil inntekt – deltid, sommerjobb og studiestøtte gir lave skattetall.
• Mange flyttinger – hybel, kollektiv og studentby gir hyppige adresseendringer.

Les mer om aldersfaktoren i artikkelen om kredittscore og alder, og om flyttefaktoren i Adresse, flytting og kredittsjekk.

Hva byråene ser – og ikke ser

Det er lett å tro at byråene følger med på forbruket ditt, men det stemmer ikke. De ser ikke kontoutskrifter, ikke hva du bruker penger på, og ikke regninger du har betalt i tide. Det de kan behandle, er regulert i kredittopplysningsforskriften: grunndata som navn og adresse, offentlige kredittopplysninger, inntekts- og skattetall, eventuelle betalingsanmerkninger – og gjeldsopplysninger fra gjeldsregistrene, som viser forbrukslån, kredittkort og rammekreditter i sanntid. Hele listen finner du i artikkelen om hvilke opplysninger som inngår i en kredittsjekk.

For deg som er ung, betyr det to ting. For det første: Du kan ikke «samle poeng» ved å bruke kredittkort flittig – norske modeller belønner ikke aktiv kortbruk. For det andre: Det du faktisk kan kontrollere, er å unngå betalingsanmerkninger og å holde usikret gjeld lav. Det er de to tyngste negative faktorene, uansett alder.

Første kredittkort: dette skjer ved søknaden

Når du søker ditt første kredittkort, plikter banken å kredittvurdere deg etter finansavtaleloven § 5-2 – derfor finnes det ikke seriøse «kredittkort uten kredittsjekk». Banken henter en kredittvurdering fra et byrå, sjekker gjeldsregistrene og vurderer inntekten din. Du må være myndig, og flere banker har egne, høyere aldersgrenser eller inntektskrav for kort.

Som ung med kort historikk kan du få avslag eller lav kredittramme selv uten en eneste anmerkning. Det er ikke personlig – det er avslagsplikten i finansavtaleloven § 5-4, som pålegger banken å si nei når vurderingen tilsier at du trolig ikke kan betjene kreditten. Les mer i svaret på kan studenter få kredittkort? og i artikkelen om kredittsjekk ved kredittkort.

BSU og boliglån som ung

Drømmer du om egen bolig, jobber tiden faktisk for deg. Boligsparing for ungdom (BSU) er laget nettopp for å bygge egenkapitalen unge trenger: Etter utlånsforskriften må du normalt stille med minst 10 prosent egenkapital, og samlet gjeld kan som hovedregel ikke overstige fem ganger brutto årsinntekt. Banken stresstester også økonomien din mot en renteøkning på 3 prosentpoeng. Kravene gjelder alle, men rammer unge hardest, siden både egenkapital og inntekt gjerne er på sitt laveste tidlig i tjueårene. Til gjengjeld har bankene en viss fleksibilitet til å avvike fra forskriften i enkeltsaker – og unge boligkjøpere med ordnet økonomi er blant dem som oftest når opp i den vurderingen.

For unge med lav startinntekt er det ofte gjeldsgraden som stopper søknaden, ikke kredittscoren. Da kan medlåntaker eller kausjonist fra familien være det som får regnestykket i havn – det vurderer banken konkret i hver sak. Husk bare at en medlåntaker tar på seg reelt ansvar for hele lånet – det skal være en gjennomtenkt beslutning i familien, ikke en formalitet. Hvordan hele prosessen foregår, kan du lese i artikkelen om kredittsjekk ved boliglån.

Husk også at studielån teller med i gjeldsgraden. En ryddig økonomi uten forbruksgjeld er derfor det aller viktigste forarbeidet før boliglånssøknaden.

Eksempel: Jonas (21) søker sitt første kredittkort

Jonas er student, jobber deltid og har aldri hatt gjeld. Han søker et kredittkort med høy ramme for å samle bonuspoeng til sommerferien. Banken henter kredittvurdering, sjekker gjeldsregistrene – som er tomme – og ser to inntektsår med lav deltidslønn. Resultatet blir avslag på det han søkte om, med tilbud om et kort med lav ramme i stedet.

Er det urettferdig? Egentlig ikke. Banken vet ikke om Jonas kan betjene en høy ramme, og da krever loven at den sier nei. For Jonas er det lave kortet uansett det smarteste: Rammen dekker det han trenger, den binder lite av fremtidig betjeningsevne – og den koster ham ingenting i kredittscore, for i Norge bygger man som nevnt ikke score gjennom kortbruk. Om noen år, med fast jobb og jevn inntekt, ser regnestykket helt annerledes ut.

Slik bygger du et godt utgangspunkt

I Norge trenger du ikke «bygge kreditt» ved å låne penger – det er en amerikansk idé som ikke gjelder her. Det som faktisk hjelper, er kjedelig og enkelt:

1. Betal regninger i tide. En betalingsanmerkning kommer aldri av én glemt regning – den forutsetter inkasso og rettslige skritt – men mislighold er den raskeste veien til dårlig score.
2. Hold kredittrammene nede. Si opp kort du ikke bruker; rammene vises i gjeldsregistrene.
3. Meld flytting til Folkeregisteret. Riktig adresse gir riktige grunndata – og gjenpartsbrevene kommer dit de skal.
4. La inntektshistorikken vokse. Hvert år med stabil inntekt styrker profilen din automatisk.

Vil du se hvordan ulike faktorer slår ut, kan du prøve kredittscore-simulatoren. Flere konkrete råd for aldersgruppen finner du i slik bygger unge god kredittscore. En oversikt over hvilke virksomheter som kredittvurderer deg, har Datatilsynet.

Er du forelder og vil gi barna et forsprang på pengevett? Hos lommepenger.com finner du gode råd om barn, unge og penger – les for eksempel artikkelen om ungdom og gjeld.

Oppsummert

• Unge scorer ofte lavere fordi byråene har kort historikk å vurdere – ikke fordi de har gjort noe galt.
• Byråene ser registerdata, ikke forbruk: inntektstall, adresser, gjeldsopplysninger og eventuelle anmerkninger.
• Kredittkort krever kredittvurdering etter finansavtaleloven – lav ramme er lurt for senere boliglån.
• Boliglån som ung handler mest om egenkapital (minst 10 prosent) og gjeldsgrad (maks fem ganger inntekt).
• Tiden jobber for deg: stabil inntekt, riktig adresse og null forbruksgjeld løfter profilen år for år.