Kredittsjekk og inntekt: hvilke tall ser de?

«Men jeg tjener jo mye mer enn det!» Det er en vanlig reaksjon når folk ser inntektstallet i sin egen kredittvurdering. Forklaringen er ikke at byrået har regnet feil – det er at tallene kommer fra en kilde som alltid ser bakover.

Hvor kommer inntektstallene fra?

Kredittopplysningsforetakene kan ikke hente inntektsopplysninger hvor som helst. Kredittopplysningsforskriften bestemmer at offentlige opplysninger om privatpersoner skal hentes fra offisielle registre – Brønnøysundregistrene, Folkeregisteret og Skatteetaten. Inntekts- og skattetallene i kredittsjekken er derfor tall fra skatteoppgjøret ditt: brutto inntekt, skatt og eventuell formue slik de ble fastsatt der.

Byrået ringer altså ikke arbeidsgiveren din, og det ser ikke lønnsslippen din. Det ser hva skattemyndighetene har fastsatt – verken mer eller mindre.

Rapporten viser gjerne tall for flere inntektsår, slik at mottakeren ser retningen: stigende, stabil eller fallende inntekt. For långiveren er retningen ofte like interessant som nivået – jevn vekst vitner om stabilitet, mens store svingninger utløser spørsmål.

Mer enn lønn: formue og skatt

Skatteopplysningene omfatter mer enn arbeidsinntekt. Fastsatt formue og skatt inngår også, og for mottakeren kan formuen nyansere bildet: En søker med moderat inntekt, men solid formue, er en annen risiko enn en søker med samme inntekt og ingenting i reserve. Merk at også disse tallene er historiske og følger samme årssyklus som inntekten.

Derfor ser banken «gamle» tall

Skattetall blir til én gang i året. Inntekten du har i år, fastsettes først når skatteoppgjøret for året er ferdig – og frem til da er det forrige oppgjør som gjelder i kredittopplysningen. I praksis betyr det at tallene i kredittsjekken gjerne beskriver økonomien din slik den var i fjor, og i perioder før nytt oppgjør er klart, kan de være enda eldre.

Det rammer særlig deg som nylig har fått høyere lønn, gått fra deltid til fulltid eller kommet i jobb etter studier: Fremgangen er reell, men usynlig i registrene inntil neste oppgjør. Hvordan tallene presenteres i selve rapporten, ser du i slik leser du kredittvurderingen av deg.

Ulike mottakere håndterer etterslepet ulikt. En bank som vurderer et stort lån, ber gjerne om fersk dokumentasjon i tillegg til registertallene. En betalingstilbyder som vurderer en liten faktura i en nettbutikk, bruker registertallene alene – der finnes ingen saksbehandler å sende lønnsslippen til. Jo mindre kreditten er, desto mer automatisk er vurderingen, og desto mer betyr de registrerte tallene.

Slik brukes inntekten i vurderingen

Inntekten spiller to roller i en kredittvurdering:

• Nivå og stabilitet: Lav eller ustabil inntekt er blant de typiske faktorene som trekker kredittscoren ned i byråenes modeller – helt uten anmerkninger. Se også kredittscore og inntekt.
• Gjeldsgrad: Ved lån setter utlånsforskriften taket: Samlet gjeld kan som hovedregel ikke overstige fem ganger brutto årsinntekt, og du skal tåle en renteøkning på tre prosentpoeng. Et lavt registrert inntektstall gir dermed et lavt gjeldstak.

Merk at inntekt aldri vurderes isolert. En høy inntekt med enda høyere gjeld gir dårligere utsikter enn en moderat inntekt uten gjeld – det er balansen som teller, ikke tallet alene. Vil du se hvordan inntekt, gjeld og utgifter spiller sammen, kan du prøve betjeningsevne-kalkulatoren.

Ny lønn, gamle tall: dette gjør du

At registertallene henger etter, betyr ikke at du er sjanseløs. Långiveren gjør sin egen kredittvurdering og kan legge dokumentert, fersk inntekt til grunn:

1. Dokumenter inntekten direkte: Send lønnsslipper og arbeidsavtale til banken sammen med søknaden. Fast ansettelse med dokumentert lønn veier tungt.
2. Forklar avviket: Skriv kort hvorfor registertallet er lavere enn dagens inntekt – ny jobb, endret stilling, ferdig utdanning.
3. Time søknaden: Står du like foran et nytt skatteoppgjør som vil vise langt bedre tall, kan det lønne seg å vente til det er klart.

Et eksempel: Ida ble ferdig utdannet sykepleier i fjor sommer og gikk fra studentøkonomi til full fastlønn. Skatteoppgjøret som vises i kredittsjekken, beskriver fortsatt studieåret – nesten uten inntekt. Når hun søker billån, legger hun derfor ved arbeidsavtalen og de siste lønnsslippene, og banken legger den dokumenterte inntekten til grunn. Uten dokumentasjonen kunne registertallet alene gitt avslag.

Flere slike grep finner du i slik stiller du sterkere før lånesøknaden.

Uten fast inntekt?

Frilansere, vikarer og selvstendig næringsdrivende møter en ekstra utfordring: Inntekten finnes, men den er ujevn – og skattetallene svinger fra år til år. Da teller dokumentasjon og historikk desto mer. Egne råd for denne situasjonen finner du i kredittsjekk uten fast inntekt. Har inntekten falt bort og du er usikker på rettighetene dine, har dagpenger.net grundig stoff om dagpenger og inntektsbortfall.

For selvstendig næringsdrivende ser långiveren gjerne på flere år samlet, nettopp fordi enkeltår svinger. Ryddige regnskaper og punktlig levert skattemelding er derfor god «kredittpleie» for deg som lever av egen virksomhet.

Feil i inntektstallene?

Oppsummert

• Inntektstallene i kredittsjekken er skattetall fra offisielle registre – primært Skatteetaten.
• Tallene stammer fra siste ferdige skatteoppgjør og henger derfor ofte ett år eller mer etter virkeligheten.
• Lav eller ustabil registrert inntekt trekker typisk scoren ned og senker gjeldstaket på fem ganger inntekt.
• Dokumentér fersk inntekt direkte til långiveren – banken kan legge den til grunn i sin egen vurdering.
• Feil i tallene rettes hos kilden (Skatteetaten) og hos kredittopplysningsforetaket.