Slik kredittsjekker du deg selv

Å kredittsjekke seg selv handler om én ting: å bruke innsynsretten din hos kredittopplysningsforetakene. Det er gratis, det krever ingen begrunnelse, og det gir deg nøyaktig samme datagrunnlag som banken ser når du søker lån. Her går vi gjennom fremgangsmåten byrå for byrå.

Innsyn er måten du sjekker deg selv på

Det finnes ingen sentral, offentlig «selvsjekk»-portal for kredittopplysninger i Norge. I stedet kontakter du hvert enkelt kredittopplysningsforetak og ber om innsyn i opplysningene de har registrert om deg. Innsynsretten følger av personvernreglene, den krever ingen begrunnelse, og byrået kan ikke avvise deg fordi henvendelsen «ikke er nødvendig». Innsyn er dessuten gratis hos alle – hvorfor det er slik, kan du lese mer om i artikkelen om gratis kredittsjekk.

Selvsjekken gir deg nøyaktig samme datagrunnlag som en långiver får se, og er derfor den beste generalprøven som finnes før en lånesøknad: Du ser deg selv med bankens øyne – før banken gjør det.

Dette trenger du

• Elektronisk ID: Byråenes selvbetjeningsløsninger krever normalt innlogging med elektronisk ID, for eksempel BankID, slik at ingen andre kan hente opplysningene dine.
• Litt tid: Fem byråer betyr fem henvendelser. Selvbetjening går raskt; skriftlige henvendelser tar naturlig nok lengre tid.

Byrå for byrå: her tar du kontakt

Fem kredittopplysningsforetak vurderer privatpersoner i Norge, ifølge Datatilsynets offisielle oversikt:

Experian Norge

Har selvbetjeningsløsningen minexperian.no, der du logger inn og ser opplysningene som er registrert om deg. Kan også nås på telefon 815 55 420.

Dun & Bradstreet Norge

Tidligere kjent som Bisnode. Kontakt for innsyn på telefon 22 45 93 40, eller bruk selskapets selvbetjeningsløsninger.

Creditsafe Norge

Nås på telefon 800 24 722 for innsyn i egne opplysninger.

Bislab AS

Har selvbetjening på my.bislab.io, som også brukes for å administrere kredittsperre.

Tietoevry (Infotorg)

Nås på telefon 23 14 45 40 for innsyn.

Oppdatert kontaktinformasjon, med lenker og detaljer, holder vi vedlike i registeret over kredittopplysningsbyråene. I tillegg finnes det foretak som kun vurderer bedrifter – dem trenger du ikke kontakte som privatperson.

Har du ikke elektronisk ID?

Uten BankID eller annen elektronisk ID kan du fortsatt bruke innsynsretten din – den er ikke betinget av innlogging. Kontakt byrået per telefon eller skriftlig og be om innsyn. Regn med at byrået må sikre at du er den du utgir deg for, slik at opplysningene ikke havner hos feil person; det kan bety at du må legitimere deg på annen måte, og at svaret tar noe lengre tid enn ved selvbetjening.

Dette får du se

Innsynet viser datagrunnlaget byråene bruker om deg:

• Grunndata: navn, adresse og fødselsnummer.
• Skatte- og inntektstall hentet fra Skatteetaten.
• Eventuelle betalingsanmerkninger, tvangs- og utleggsforretninger.
• Næringsinteresser som styreverv og enkeltpersonforetak.
• Registrert kredittsperre, hvis du har satt en.

Hva hver opplysningstype betyr, og hvor den hentes fra, finner du i gjennomgangen av hvilke opplysninger som inngår i en kredittsjekk.

Slik leser du svaret fra byrået

Når innsynet kommer, bør du gå systematisk gjennom det – ikke bare konstatere at «det så greit ut»:

1. Grunndata: Stemmer navn, adresse og fødselsnummer? Feil her kan i verste fall bety at andres opplysninger blandes med dine.
2. Skattetallene: Sammenlign med din egen skattemelding. Tallene hentes fra Skatteetaten, men du bør vite hvilket bilde de gir av deg.
3. Anmerkninger og rettslige registreringer: Kjenner du igjen alle krav? En anmerkning skal registreres tidligst én måned etter rettslige skritt – og skal ikke lenger brukes når kravet er gjort opp. Ser du et oppgjort eller ukjent krav, reager.
4. Næringsinteresser: Stemmer registrerte styreverv og foretak? Gamle roller du har trådt ut av, bør ikke henge igjen feilaktig.
5. Kredittsperre: Har du satt sperre, skal den vises. Har du ikke satt sperre, men det står en der, bør du finne ut hvem som har gjort det.

Hvor ofte bør du sjekke deg selv?

Det finnes ingen fasit, men noen holdepunkter: Sjekk deg selv i god tid før større lånesøknader, etter at du har gjort opp inkassokrav (for å kontrollere at anmerkningen er borte), når du får et uventet gjenpartsbrev, og ved enhver mistanke om at identiteten din misbrukes. Utover det er en fast rutinesjekk med jevne mellomrom god økonomisk hygiene – den koster ingenting, påvirker ingenting og fanger opp feil før de får konsekvenser.

Sjekk alle fem – ikke bare ett

Byråene henter offentlige opplysninger fra de samme offisielle kildene – Brønnøysundregistrene, Folkeregisteret og Skatteetaten – men de er selvstendige foretak med hver sine scoremodeller. Skal du ha full oversikt, for eksempel før en boliglånssøknad, bør du be om innsyn hos alle. Og husk: Skal du sette kredittsperre, må den settes hos hvert enkelt byrå – en sperre hos ett foretak hindrer ikke utlevering fra de andre. Bruk gjerne kredittsperre-veiviseren for å gjøre det systematisk.

Et praktisk tips: Ta innsynene i én økt. Med BankID for hånden er du gjennom selvbetjeningsløsningene på kort tid, og du får et samlet øyeblikksbilde av hvordan du fremstår hos hele bransjen – ikke bare hos ett foretak. Noter deg gjerne hva som står hvor, slik at du har et sammenligningsgrunnlag neste gang du sjekker.

Fant du feil? Slik krever du retting

Oppdager du feil – en adresse som ikke stemmer, en anmerkning på et krav som er gjort opp, eller opplysninger om feil person – skal du kreve retting hos byrået som har registrert feilen. Byråene plikter å rette uriktige opplysninger, og en anmerkning på et oppgjort krav skal ikke lenger brukes. Fremgangsmåten står i artikkelen om rett til retting. Fører ikke det frem, kan du klage til Datatilsynet.

Vær særlig oppmerksom på to feiltyper. Den første er anmerkninger på oppgjorte krav: Straks et krav er betalt, skal anmerkningen ikke lenger brukes i kredittopplysningsvirksomhet – kort behandlingstid kan forekomme, men den skal ikke bli liggende. Den andre er opplysninger som gjelder en annen person, for eksempel ved navnelikhet eller feil i grunndata. Begge deler kan velte en lånesøknad, og begge deler har du krav på å få rettet.

Oppsummert

• Du kredittsjekker deg selv ved å be om gratis innsyn hos kredittopplysningsforetakene.
• Fem byråer vurderer privatpersoner: Experian, Dun & Bradstreet, Creditsafe, Bislab og Tietoevry (Infotorg).
• Bruk selvbetjening med elektronisk ID der det finnes, ellers telefon eller skriftlig henvendelse.
• Du får se grunndata, skattetall, eventuelle anmerkninger, næringsinteresser og kredittsperre.
• Sjekk alle fem for full oversikt – og krev retting hvis noe er feil.