Dette har IKKE betydning for kredittsjekken

Det verserer mange forestillinger om hva en kredittsjekk «egentlig» fanger opp: livsstil, politisk ståsted, antall ganger du er sjekket, hemmelige lister. Sannheten er langt kjedeligere – og langt tryggere for deg. Datagrunnlaget er strengt regulert, og en hel del opplysninger er rett og slett forbudt å bruke.

To slags «teller ikke»

Det er nyttig å skille mellom to kategorier. Den første er opplysninger loven forbyr byråene å bruke – der har du et rettskrav på at de holdes utenfor. Den andre er ting folk tror teller, men som ikke inngår i datagrunnlaget i det hele tatt. Skillet har praktisk betydning: Brytes et lovforbud, har du en klagesak; er det bare en myte, kan du slutte å bekymre deg. Begge deler går vi gjennom her – og begge deler er gode nyheter for deg.

Forbudt etter loven: særlige kategorier

Kredittopplysningsloven §§ 7 og 8 forbyr bruk av særlige kategorier av personopplysninger i kredittopplysningsvirksomhet. Det betyr at følgende aldri kan inngå i en kredittsjekk:

• helseopplysninger,
• etnisitet,
• religion og livssyn,
• politisk oppfatning,
• seksuell orientering,
• fagforeningsmedlemskap.

Også straffedommer er forbudt å bruke. En dom i en straffesak kan altså ikke trekke ned kredittvurderingen din – det er kun sivile forhold som utleggsforretninger, tvangsforretninger og dommer i pengekravssaker som inngår blant de offentlige kredittopplysningene.

Hvorfor er forbudene der?

Tanken bak er enkel: En kredittvurdering skal handle om betalingsevne – ikke om hvem du er. Inntekt, gjeld og betalingshistorikk sier noe om risikoen for mislighold; religion, helse og politisk ståsted gjør det ikke, og å trekke slike forhold inn ville vært ren diskriminering satt i system. Særlige kategorier av personopplysninger nyter dessuten et forsterket vern etter personvernreglene generelt, og kredittopplysningsloven gjør vernet absolutt på dette området.

For deg betyr det en viktig trygghet: Du kan aldri få dårligere kredittvurdering på grunn av livssyn, legning, helseutfordringer eller fagforeningsmedlemskap. Skulle du likevel mistenke at slike forhold har spilt inn, er det en sak for Datatilsynet – ikke noe du må leve med.

Antall kredittsjekker teller ikke

Dette er kanskje den mest seiglivede myten av alle: at mange kredittsjekker i seg selv gjør deg mindre kredittverdig, og at du derfor bør være «forsiktig» med å bli sjekket. I Norge er dette feil. Antall kredittsjekker eller gjenpartsbrev inngår ikke som negativ faktor i norske scoremodeller. Myten kommer fra andre land, blant annet USA, der antall forespørsler faktisk kan påvirke – men norske byråer scorer deg ikke slik.

Et praktisk eksempel: Ola skal kjøpe bil og vil sammenligne finansiering. Han søker hos tre ulike banker i samme uke, og alle tre kredittsjekker ham. Resultatet er tre gjenpartsbrev i postkassen – og null effekt på kredittscoren. Ola kan trygt innhente så mange tilbud han vil; det eneste «antall sjekker» forteller, er at han er en bevisst forbruker som sammenligner vilkår. Det samme gjelder deg: Ikke la frykten for «mange sjekker» hindre deg i å forhandle.

Det samme gjelder selvsagt når du sjekker deg selv: Innsyn i egne opplysninger er ingen utlevering og registreres ikke mot deg. Les mer i svarene på «Mister jeg poeng når jeg sjekker egen score?» og artikkelen om hvorvidt kredittsjekker påvirker scoren.

Det finnes ingen offisiell svarteliste

Mange snakker om å «havne på svartelisten» etter betalingstrøbbel. Men noen offisiell svarteliste finnes ikke. Det som finnes, er konkrete, lovregulerte opplysninger – som betalingsanmerkninger – med klare regler for registrering, bruk og sletting: En anmerkning kan registreres tidligst én måned etter rettslige skritt, den skal slutte å brukes straks kravet er gjort opp, og opplysninger kan uansett ikke brukes lenger enn fire år fra registrering. Du er aldri «stemplet for livet».

Forestillingen om en svarteliste gjør dessuten skade i seg selv: Mange med gamle betalingsproblemer lar være å søke lån eller sjekke egne opplysninger fordi de tror de «står der» for alltid. Sannheten er motsatt – gjør du opp for deg, skal anmerkningen bort, og da er det ingen liste igjen å stå på. Sjekk heller egne opplysninger gratis og se hvordan du faktisk ligger an.

Dette inngår heller ikke

Byråene kan bare behandle opplysningstypene som er listet i kredittopplysningsforskriften. Står det ikke der, kan det ikke brukes. Det betyr blant annet at:

• forbruksmønsteret ditt – hva du handler, hvor du handler, kontobevegelser – ikke er en del av datagrunnlaget,
• sosiale medier ikke kan støvsuges for informasjon om deg,
• regninger du har betalt i tide ikke registreres noe sted – det som teller, er fraværet av anmerkninger, ikke en liste over plettfrie betalinger,
• rykter og innhentede vurderinger fra bekjente selvsagt heller ikke har noen plass; offentlige opplysninger skal hentes fra offisielle registre.

Hele det lovlige datagrunnlaget finner du i gjennomgangen av hvilke opplysninger som inngår i en kredittsjekk.

Hva teller da?

Når så mye ikke teller – hva er det da som avgjør? Typiske faktorer i byråenes modeller er inntektsnivå og -stabilitet, alder, gjeldsgrad, flyttehistorikk, næringsinteresser og eventuelle betalingsanmerkninger. Legg merke til at alt dette handler om økonomi og stabilitet – målbare forhold med dokumentert sammenheng med betalingsevne. Det er nettopp poenget med hele regelverket: Vurderingen skal bygge på det som faktisk sier noe om risikoen for mislighold, og ingenting annet. Hvordan de enkelte faktorene slår ut, kan du lese i artikkelen om faktorene som påvirker kredittscoren mest. Vil du rydde flere misforståelser av veien, har vi også samlet 10 myter om kredittsjekk.

Brukt likevel? Da klager du

Mistenker du at forbudte opplysninger er brukt i en kredittvurdering av deg – eller at datagrunnlaget inneholder noe som ikke skal være der – går du frem slik: Be først om gratis innsyn hos byrået, slik at du ser nøyaktig hva som er registrert. Krev deretter retting eller sletting av det som er feil eller ulovlig. Fører ikke det frem, klager du til Datatilsynet, som fører tilsyn med bransjen – Personvernnemnda er klageinstans over Datatilsynet. Ta vare på gjenpartsbrev og skriftlig kommunikasjon underveis; det er dokumentasjonen din. Fremgangsmåten står i detalj i guiden om å klage til Datatilsynet.

Oppsummert

• Helse, etnisitet, religion, politisk oppfatning, seksuell orientering og fagforeningsmedlemskap er forbudt å bruke i kredittsjekk.
• Straffedommer kan heller ikke brukes.
• Antall kredittsjekker og gjenpartsbrev teller ikke i norske scoremodeller – og å sjekke seg selv er helt gratis og sporløst.
• Det finnes ingen offisiell svarteliste, bare regulerte opplysninger med klare sletteregler.
• Forbruksmønster, sosiale medier og betalte regninger inngår ikke i datagrunnlaget.