Feil i kredittopplysningene: de vanligste feilkildene

Når du blir kredittsjekket, henter kredittopplysningsforetaket opplysninger fra flere registre og setter dem sammen til et bilde av deg. Kredittsjekk og kredittvurdering betyr det samme, og begge er avhengige av at hvert enkelt ledd i kjeden er riktig. Det er de sjelden alle sammen samtidig. Denne artikkelen handler ikke om hvordan du klager, men om hvor feilene oppstår – slik at du vet hva du skal lete etter.

Registerdata virker objektive – men har egne feilkilder

Et tall fra Skatteetaten eller en rolle i Brønnøysundregistrene ser nøytralt og ufeilbarlig ut. Kredittopplysningsforskriften § 4 krever da også at offentlige opplysninger om privatpersoner hentes fra offisielle registre: Folkeregisteret, Skatteetaten og Brønnøysundregistrene. Men et register kan være utdatert, et oppslag kan treffe feil person, og en opplysning kan bli misforstått når den flyttes fra én database til en annen. Jo mer av vurderingen som skjer maskinelt, jo lettere passerer slike feil uten at noen stopper opp. Vil du forstå mekanismene bredere, kan du lese om hvordan feilkilder oppstår når ny teknologi både lager og kontrollerer innhold – de samme prinsippene gjelder for registerdata og digitale kontroller.

For kredittsjekk betyr dette at feilene sjelden er tilfeldige. De følger noen faste mønstre.

Feilkilde 1: Tidsforsinkelse

Den vanligste feilen er ikke at en opplysning er gal, men at den er gammel. Ulike kilder oppdateres i ulikt tempo.

Inntekten er fra et avsluttet år

Skattetallene byråene bruker, stammer fra skatteoppgjøret – altså et inntektsår som allerede er over. Har du fått ny jobb, høyere lønn eller gått fra deltid til heltid, vises det ikke i kredittsjekken før neste oppgjør er ferdig. Motsatt kan en som nettopp har mistet inntekt, fortsatt se sterk ut på papiret.

Oppgjort krav som fortsatt vises

Etter kredittopplysningsloven § 24 skal en betalingsanmerkning ikke lenger brukes når kravet er gjort opp. I praksis skjer dette raskt, men det kan gå en kort behandlingstid fra du betaler til registreringen er borte hos alle. Blir du kredittsjekket akkurat i det vinduet, kan en betalt anmerkning fortsatt dukke opp.

Gjeldsregistrene går fortere enn resten

Gjeldsregistrene viser usikret gjeld – forbrukslån, kredittkort og rammekreditter – i sanntid. Byråene kan bruke gjeldsopplysninger derfra, men resten av profilen din bygger på kilder med andre oppdateringstakter. Resultatet kan bli en profil der gjelden er helt fersk, mens inntekten er over et år gammel. Har du nettopp sagt opp et kredittkort, bør du dessuten sjekke at rammen faktisk er avsluttet: når banken vurderer betjeningsevnen din, regnes en rammekreditt som fullt utnyttet, selv om du ikke har brukt den.

Feilkilde 2: Forveksling av personer

Fødselsnummeret skal knytte opplysningene til riktig person, men feil kan likevel oppstå – typisk når en kreditor har registrert kravet med feil fødselsnummer, eller når to personer har svært like navn og bor i samme område. Det gir anmerkninger, gjeld eller roller som ikke er dine. Hvis du oppdager slike opplysninger, bør du også vurdere om det kan være misbruk av identiteten din. Framgangsmåten for denne typen feil er beskrevet i artikkelen om anmerkning på feil person.

Feilkilde 3: Adresse og Folkeregisteret

Grunndata som navn og adresse hentes fra Folkeregisteret. Har du flyttet uten å melde flytting, eller er flyttemeldingen ikke registrert ennå, kan byråene ha en gammel adresse. Det har to konsekvenser. For det første regnes mange flyttinger som en typisk faktor i byråenes modeller, så en rotete adressehistorikk kan trekke ned. For det andre kan brev fra kreditorer ha gått til feil adresse – slik at du aldri fikk vite om et krav før det ble til en betalingsanmerkning. Da er feilen ikke i registeret, men i varslingen som skjedde før.

Feilkilde 4: Roller i Brønnøysundregistrene

Næringsinteresser – styreverv, daglig leder-rolle eller et enkeltpersonforetak – er en typisk faktor som kan påvirke kredittsjekken. Opplysningene hentes fra Brønnøysundregistrene, og problemet er at gamle roller ofte blir stående. Mange har et styreverv i et borettslag, en idrettsklubb eller et nedlagt selskap som de aldri har fått slettet. Et enkeltpersonforetak du startet for noen år siden og aldri brukte, kan fortsatt være registrert. Byrået ser bare rollen, ikke at den er glemt. Se mer om hvordan næringsinteresser påvirker kredittsjekken.

Feilkilde 5: Feil fra kilden – inkassoforetak og kreditorer

Betalingsanmerkninger er ikke-offentlige opplysninger som byråene får fra inkassoforetak og kreditorer. Byrået kan ikke vite at du har betalt før kilden melder det. Typiske feil her er:

• Kravet er betalt, men inkassoforetaket har ikke meldt oppgjøret videre.
• Kravet er betalt direkte til kreditor i stedet for til inkassoforetaket, og beskjeden har ikke nådd fram.
• Kravet er omtvistet, men er likevel registrert. Omtvistede krav skal etter god inkassoskikk ikke gi anmerkning.
• Beløp eller registreringsdato er feil, slik at anmerkningen ser nyere eller større ut enn den er.

Retter byrået sin kopi uten at kilden retter sin, kan feilen komme tilbake ved neste oppdatering. Derfor må feil fra kilden rettes både hos byrået og hos inkassoforetaket. Hvordan du går fram, står i guiden til å bestride en feilaktig betalingsanmerkning.

Feilkilde 6: Byråene er ikke like

Det finnes flere kredittopplysningsforetak som vurderer privatpersoner, blant annet Experian, Dun & Bradstreet, Creditsafe, Bislab og Tietoevry (Infotorg). Hvert foretak har sin egen database og sin egen scoremodell. En feil kan derfor finnes hos ett byrå og ikke hos et annet – for eksempel fordi en retting er gjennomført hos det ene, men ikke meldt til det andre. Hvilket byrå banken din bruker, vet du ofte ikke på forhånd. Datatilsynet har en oversikt over virksomheter som kredittvurderer.

Ulik score hos ulike byråer er ikke i seg selv et tegn på feil. Men er forskjellen stor, er det et signal om å sjekke hva som ligger bak.

Slik oppdager du feil: en metode i fire trinn

Innsyn i egne opplysninger er gratis, og det er klokt å gjøre det før du søker om boliglån eller refinansiering.

1. Be om innsyn hos flere byråer. Bruk innsynsretten hos hvert kredittopplysningsforetak som vurderer privatpersoner. Legg oversiktene ved siden av hverandre: Står det noe hos ett byrå som ikke står hos de andre, er det enten nytt eller feil.
2. Sjekk gjeldsregistrene. Hent oversikten fra Gjeldsregisteret AS eller Norsk Gjeldsinformasjon AS. Stemmer kredittkort og rammer med det du faktisk har? Ubrukte rammer og kort du trodde var avsluttet, er det første du bør se etter.
3. Sjekk skatteoppgjøret. Sammenlign inntekten byråene viser med ditt siste skatteoppgjør hos Skatteetaten. Er tallene like, men gamle, er det ingen feil – men du vet hva banken ser, og kan dokumentere nyere inntekt selv.
4. Sjekk rollene dine i Brønnøysundregistrene. Søk opp deg selv og se hvilke verv og foretak du står oppført med. Gamle styreverv og ubrukte enkeltpersonforetak kan du få ryddet opp i.

Når feilen går rett inn i en maskinell beslutning

Mange lånesøknader avgjøres på nett i løpet av sekunder. Da er det ingen saksbehandler som ser at inntekten er gammel eller at anmerkningen er betalt. Har du fått avslag i en slik prosess og mistenker at det bygger på feil data, har du rettigheter – blant annet til å bestride avgjørelsen og kreve at et menneske går gjennom den. Les mer om automatiserte kredittbeslutninger og dine rettigheter.

Finner du en faktisk feil, er neste steg å kreve den rettet. Framgangsmåten, og hva du gjør hvis byrået ikke retter, står i artikkelen om retten til retting. Reglene for hva byråene kan og ikke kan registrere, finner du i kredittopplysningsloven på Lovdata.

Oppsummert

• De fleste feil i kredittopplysningene skyldes tidsforsinkelse, forveksling, gamle registeropplysninger eller at kilden ikke har meldt fra.
• Inntekten bygger på et avsluttet skatteår, mens gjeldsregistrene viser gjeld i sanntid.
• Glemte styreverv og ubrukte enkeltpersonforetak i Brønnøysundregistrene regnes som næringsinteresser.
• Byråene har hver sin database – en feil kan finnes hos ett og ikke hos et annet.
• Sammenlign innsyn fra flere byråer med gjeldsregistrene, skatteoppgjøret og rollene dine i Brreg.