Kredittsjekk av barn og mindreårige

Et gjenpartsbrev adressert til en tolvåring er ikke normalt. Barn søker ikke boliglån, tegner ikke mobilabonnement på kreditt og handler ikke på faktura. Når et barn likevel blir kredittsjekket, er det nesten alltid noe galt – enten en feil, en virksomhet som ikke har gjort jobben sin, eller i verste fall et forsøk på ID-tyveri. Her får du reglene, varselsignalene og en konkret handlingsplan.

Kan barn kredittsjekkes?

Utgangspunktet er det samme som for voksne: Kredittopplysninger kan bare utleveres til noen med saklig behov i forbindelse med vurdering av kredittevne. Forskjellen er at dette vilkåret nesten aldri kan oppfylles for et barn. Et barn har ingen kredittevne å vurdere, fordi et barn i utgangspunktet ikke kan stifte gjeld. Dermed faller grunnlaget for kredittsjekken bort før den i det hele tatt starter. Regelverket har ingen egen «barnebestemmelse» – det trengs ikke: Vilkåret om saklig behov fungerer i praksis som et nesten absolutt stengsel mot kredittsjekk av mindreårige.

Mindreårige kan ikke stifte kreditt

Etter norsk rett kan personer under 18 år som klar hovedregel ikke ta opp lån, handle på kreditt eller inngå kredittavtaler på egen hånd. Det er en beskyttelsesregel: Barn skal ikke kunne pådra seg gjeld de ikke forstår rekkevidden av, og en avtalepart kan ikke bygge rett på en kredittavtale inngått med en mindreårig.

Konsekvensen for kredittsjekk er ganske enkel. Ingen seriøs virksomhet skal ha behov for å kredittvurdere en person som ikke lovlig kan bli kredittkunde. En bank, en nettbutikk eller et mobilselskap som mottar en søknad i et barns navn, skal stoppe søknaden – ikke kredittsjekke barnet.

Gjenpartsbrev i barnets navn: et varsel

Hvis det likevel gjøres en kredittsjekk, gjelder de vanlige reglene om varsling: Kredittopplysningsforetaket skal samtidig og gratis sende gjenpartsbrev til den som er sjekket. Kommer det et slikt brev adressert til barnet ditt, har du fått et viktig varsel. De vanligste forklaringene er:

• Forveksling: En virksomhet har sjekket feil person, for eksempel på grunn av navnelikhet.
• Slurv: Noen har bestilt en kredittsjekk uten å kontrollere alder og grunnlag.
• Misbruk: Noen har forsøkt å bruke barnets identitet til å søke om kreditt eller inngå avtaler.

ID-tyveri mot barn: et undervurdert problem

Barns identiteter er attraktive for svindlere av en dyster grunn: De er «rene». Et barn har ingen betalingsanmerkninger, ingen gjeld og ingen historikk – og ikke minst er det ingen som jevnlig sjekker barnets kredittopplysninger. Misbruk kan derfor pågå lenge før noen oppdager det, i verste fall først når ungdommen selv søker om sin første kreditt og møter veggen.

Følg derfor med på signalene: post fra virksomheter barnet ikke har noe forhold til, inkassovarsler, fakturaer eller gjenpartsbrev i barnets navn. Vi har skrevet mer om temaet i artikkelen om ID-tyveri mot barn og unge.

Dette gjør du som forelder

1. Kontakt virksomheten som gjorde sjekken. Navnet står i gjenpartsbrevet. Spør hvorfor barnet ble sjekket, og krev skriftlig svar.
2. Kontakt kredittopplysningsforetaket. Be om innsyn i hvilke opplysninger som er registrert om barnet – innsyn er gratis. Krev retting eller sletting av feil.
3. Ved mistanke om misbruk: anmeld. ID-tyveri er straffbart. Se fremgangsmåten i guiden vår om å anmelde ID-tyveri, og finn politiet på politiet.no.
4. Spør byråene om beskyttelsestiltak. Ta kontakt med kredittopplysningsforetakene og spør hvordan de håndterer mindreårige, og hvilke muligheter som finnes for å hindre utlevering av opplysninger om barnet.
5. Klag ved behov. Mener du at barnet er kredittsjekket uten grunnlag, kan du klage saken inn for Datatilsynet.

Slik beskytter du barnets identitet i hverdagen

Det beste forsvaret er å gjøre barnets personopplysninger vanskelige å misbruke:

• Del fødselsnummeret med færrest mulig. Oppgi det bare når mottakeren har et reelt behov, og spør gjerne hvorfor det trengs.
• Vær varsom med bilder av dokumenter. Pass, bankkort og fødselsattester hører ikke hjemme i skyalbum og chattetråder.
• Lær ungdommen BankID-disiplin tidlig. BankID er personlig legitimasjon og skal aldri deles – heller ikke med familie. Misbruk av BankID er en av de raskeste veiene til gjeld i andres navn.
• Åpne posten sammen. Brev fra banker, inkassoselskaper eller kredittopplysningsforetak i barnets navn skal alltid undersøkes.

Eksempel: da familien oppdaget misbruket

En familie oppdaget at sekstenåringen deres fikk inkassovarsel for et mobilabonnement ingen i huset hadde bestilt. Foreldrene kontaktet selskapet skriftlig og fikk bekreftet at avtalen var inngått digitalt i barnets navn. De bestred kravet, ba kredittopplysningsforetakene om innsyn, anmeldte forholdet og fulgte opp med dokumentasjon til alle parter. Fordi en mindreårig ikke kan stifte kreditt, sto avtalen seg ikke – men opprydningen krevde både tid og systematikk. Lærdommen: Reager på det første signalet, og hold alt skriftlig.

Når barnet nærmer seg 18

Ved myndighetsalder endres bildet. Da kan ungdommen inngå kredittavtaler, og da blir kredittsjekk en normal del av livet – ved første mobilabonnement, første kredittkort eller første boliglån. Unge voksne starter med blanke ark, og det er både en fordel og en ulempe: ingen anmerkninger, men heller ingen historikk. Les mer i artiklene om kredittsjekk av unge og hvordan unge bygger god kredittscore.

Vil du gi barna et godt økonomisk grunnlag lenge før myndighetsalder, finner du gode råd om barn, unge og penger hos lommepenger.com.

Oppsummert

• Mindreårige kan som klar hovedregel ikke stifte kreditt – derfor finnes det nesten aldri saklig behov for å kredittsjekke et barn.
• Et gjenpartsbrev i barnets navn er et varsel: forveksling, slurv eller forsøk på ID-tyveri.
• Barns «rene» identiteter er attraktive for svindlere, og misbruk kan pågå lenge uoppdaget.
• Kontakt virksomheten og kredittopplysningsforetaket, krev innsyn og retting – og anmeld ved misbruk.
• Klag til Datatilsynet hvis barnet er sjekket uten grunnlag.