Hva ser banken når de kredittsjekker meg?

Banken ser mer enn mange tror: grunndata om hvem du er, inntekts- og skattetall fra offentlige registre, eventuelle betalingsanmerkninger, næringsinteresser som styreverv og enkeltpersonforetak, gjeldsopplysninger fra gjeldsregistrene – og en kredittscore som oppsummerer det hele i ett tall. Alt dette leveres av et kredittopplysningsforetak i løpet av sekunder, og du får samtidig gjenpartsbrev om at sjekken er gjort.

Grunndata: hvem du er og hvor du bor

Først kommer det grunnleggende: navn, adresse og fødselsnummer, hentet fra offisielle registre som Folkeregisteret. Grunndataene brukes også til å sikre at opplysningene faktisk gjelder deg og ikke en navnebror – fødselsnummeret er nøkkelen i hele systemet. Adressehistorikk inngår også: mange flyttinger på kort tid er en av faktorene som kan trekke ned i byråenes modeller. Les mer om adresse, flytting og kredittsjekk.

Inntekt og skattetall

Byråene henter skatteopplysninger fra offisielle kilder, og banken ser derfor lignet inntekt fra de siste årene. Tallene brukes til å vurdere om du har inntekt til å betjene ny gjeld. Registertallene ligger alltid noe tilbake i tid – har lønnen din nylig økt, kan det derfor lønne seg å dokumentere ny inntekt direkte overfor banken. Hvilke tall som vises, og hvorfor de kan avvike fra dagens lønn, forklarer vi i artikkelen om kredittsjekk og inntekt.

Gjeld: gjeldsregistrene viser usikret gjeld i sanntid

Gjennom gjeldsregistrene ser banken all usikret gjeld du har – forbrukslån, kredittkort og rammekreditter – oppdatert i sanntid. Bankene skal bruke disse opplysningene i kredittvurderingen. En kredittramme teller her selv om den ikke er brukt. Mer om dette i artikkelen om kredittsjekk og gjeldsregistrene.

Anmerkninger, næringsinteresser og score

Har du betalingsanmerkninger eller frivillig kredittsperre, vises det. Det samme gjør næringsinteresser: styreverv, eierskap og enkeltpersonforetak hentes fra Brønnøysundregistrene. Til slutt følger kredittscoren – byråets samlede vurdering av hvor sannsynlig det er at du gjør opp for deg. Scoren er ingen karakter på deg som person, men en statistisk sannsynlighet basert på hvordan det har gått med andre i lignende situasjoner. Hvordan den brukes, kan du lese om i artikkelen om hva kredittscore er.

Dette ser banken IKKE

Kredittopplysningsloven forbyr bruk av særlige kategorier av opplysninger: helse, etnisitet, religion, politisk oppfatning, seksuell orientering og fagforeningsmedlemskap, i tillegg til straffedommer. Banken ser heller ikke kontobevegelsene dine hos andre banker gjennom kredittsjekken, og hva du bruker pengene på i hverdagen, inngår ikke. Hele listen finner du i artikkelen om det som ikke har betydning for kredittsjekken.

Husk også at banken i tillegg til kredittsjekken bruker det du selv oppgir i søknaden, og – for egne kunder – sin interne kunnskap om kundeforholdet. Vil du se helheten med bankens øyne, kan du teste din egen økonomi i betjeningsevne-kalkulatoren.

Oppsummert

• Banken ser grunndata, inntekts- og skattetall, usikret gjeld, anmerkninger, næringsinteresser og score.
• Gjeldsopplysningene kommer fra gjeldsregistrene og er oppdatert i sanntid.
• Helse, religion, etnisitet og straffedommer er forbudt å bruke.
• Du får alltid gjenpartsbrev når banken kredittsjekker deg.
• Kredittsjekken er ett av flere grunnlag – søknaden din og bankens egen kundekunnskap kommer i tillegg.